Allerede nå er vi framme ved siste delfinale av MGP2021. Vi har blitt lovet at finalen blir større og mer spektakulær enn delfinalene. Hvor mye forskjell det blir vet vi om ei uke. Men før det, skal vi gjennom fire delfinalister og én finalist før vi kan kåre en vinner. Her er hva jeg tenker om kveldens låter. Vurdert på MGP-måten med 1-2-3-4-5-6-7-8 10 og 12 poeng.
Imerika: "I can´t escape"
(Tekst/melodi:Erika Dahlen, Bjørn Olav Edvardsen, Ben Adams og Morten Franck)
Det er en litt old school tankegang som sier at en låt so skal gjøre det bra i MGP og Eurovision må være så umiddelbar at alle må like den, og alle skal helst kunne nynne på den etter å ha hørt den en gang. Dette er ikke en slik sang. Men det betyr ikke at en slik sang ikke kan vinne i 2021. Både MGP og Eurovision har forandret seg. Dette er en vakker, moderne ballade. Imerika har en stemme som minner litt om Sigrid, litt om Adele og litt om Billie EIlish. Altså, moderne. Både engelskuttalen og måten å synge på er så moderne for tida at det ikke treffer helt innertier hos meg. På meg virker det tilgjort. Likevel vet jeg jo at det er slik artister skal synge for tida, så da får jeg bare godta det.
Låta bygger seg så langsomt opp at du nesten ikke merker at den gjør det. Det kommer noen gitar-riff som legger seg helt paralelt med vokalen, det føles som om gitar-klimpringen klør meg på ryggen. Det kommer et crescendo med strykere og et uidentifisert instrument som høres ut til å komme fra Kaukasus-området.
En sår, vakker, ballade med en sterk tekst som lodder dypere enn de fleste andre tekstene i årets startfelt. Kanskje med unntak av KEiiNOs "Monument" og Rein Alexanders "Eyes wide open".
Min vurdering: 10/12
Ane.Fin: "Walk in my sleep"
Jeg har en stor interesse for mat og vin. Et perfekt måltid for meg har en rett eller to som utfordrer meg. Som jeg ikke forstår med en gang. Desto større blir nytelsen og åpenbaringen når jeg skjønner smaksbildet, harmoniene med aromaene i vinen. Men noen ganger må jeg bare innse at, sorry, dette er ikke min greie. Jeg har sagt på Maaemo at dette likte jeg ikke. Det er en restaurant med tre michelin-stjerner. Men det er opplagt at andre elsket den retten. Ellers hadde den ikke vært på menyen.
Og denne låta er ikke min greie. Jeg skjønner den rett og slett ikke. Det gynger hit og dit, og det detter ned mer eller mindre tilfeldige lyd-mursteiner i hodet på meg hele tida. Noen slår meg i svime, andre er bare irriterende.
Så, enkelt er det. Jeg vet det er andre som setter pris på denne, så jeg håper for deres og for Anes skyld at alt klaffer i kveld og låta blir slik de alle ønsker den.
Min vurdering: 3/12
TuVeia: "Bli med meg på gard´n"
Jeg er blant de som mener at all slags musikk skal kunne være med i MGP. Men jeg stiller som et tydelig krav at Stig Karlsen og redaksjonen mener at låtene som de sender til MGP skal kunne hevde seg i Eurovision. Det kan godt være folkevise, hvis Stig og co inne i hodene sine tenker at denne folkevisa vil kunne hevde seg i Eurovision. Eller en jazzlåt, en rockelåt eller et klassisk musikkstykke.
Jeg må si at jeg i dette tilfellet tviler på at Stig og redaksjonen har tenkt at dette vil kunne hevde seg. De har nok heller tenkt at dette blir moro på scena, og det skaper engasjement. Det kan godt være det. Men det holder ikke for meg.
Når det er sagt, så er jo dette supersjarmerende gutter som har noen hundretusener strømminger på Spotify. Så helt fjernt er det ikke. Men borsett fra fele-riffet sliter jeg må å få tak i melodien her. Likefullt er det desto lettere å få tak i rytmen. Som er leken, medrivende og morsom.
Overraskende mange reaksjonsvideoer fra utlandet synes dette er en morsom låt i MGP.
Men som med Ane.Fin, takk, men nei takk. Dette er nok ikke min greie. Selv om jeg gleder meg til galskapen på scena. For galskap blir det visst i følge ryktene.
Min vurdering: 3/12
RIVER: "Coming home"
Er "Coming Home" den vanligste tittelen på counrylåter? I 2014 deltok gruppa Firelight med en countrylåt for Malta
i Eurovision, som ikke bare har samme tittel, men også mye av det samme drivet og stilen. Det er ikke rart at tankene går litt til Avici.
Jeg er normalt sett ikke glad i country, men dette synes jeg fenger meg. Det er så utrolig lekkert produsert. Særlig i versene synes jeg det er delikat. Refrenget er så fengende at jeg nesten googler "gratis online kurs i linedance", og får lyst til å hive meg med.
Country har aldri vunnet Eurovision. Men det har vært nære på fra Nederland et par ganger.
Tenk om det hadde vært Norge som hadde fått til akkurat det?
Jeg tror ikke dette er vinneren av hverken MGP eller Eurovision, men det kan godt være vinneren av kveldens gullpass.
Min vurdering: 7/12
FINALISTEN I KVELD:
Rein Alexander: "Eyes wide open".
Her har den musikalske bartenderen putta oppi en dash Michael Jacksons "Man in the mirror" og "Thriller". Noen stryker-harmonier fra James Bond filmene. Samt litt Eurovision-krydder. Resultatet er den mektige låta "Eyes wide open".
En sang med et budskap om å ta vare på hverandre og kloden, mens det ennå er tid.
"Set politics aside. We need both wings to fly". En god setning i en polarisert verden. Vi trenger både left og right wing for å fly.
Sammen med seg på scena har han Kingwings Crew, som i fjor. De har lovet danse-stunts som ikke har vært vist på TV før.
I fjor så vi at låta til Rein Alexander "One last time" ble manges favoritt ført etter at de hadde sett den live. Mange er avventende til denne, inntil de har sett og hørt den live.
Jeg er ganske trygg at med dette trøkket, denne stemmen og dette showet så vil denne være i gullfinalen neste lørdag.
Når jeg ikke gir den 12 så er det fordi det ikke er superoriginalt. James Bond og Michael Jackson referansene blir litt for tydelige til at det blir toppnotering på Tangen-børsen denne gangen.
Kiim (Kim Rune Hagen) kniver med Landeveiens Helter om å være oddsfavoritt i kveldens delfinale, og får også høyest poengsum av meg. Foto: Julie Marie Nagelstad, NRK.
Det gjenstår nå to delfinaler, før vi får dens store finalen i MGP 20.februar. I kveldens sending får vi både soulballade, en feiring av samenes nasjonaldag, sirkus og en tur innom festlokalet. I tillegg får vi elegantier pop fra Atle Pettersen med sin direkte-kvalifiserte låt "World on fire". Dette er hva jeg tenker om kveldens låter, vurdert med poengskalaen 1-2-3-4-5-6-7-8-10 og 12
Nick K
Landeveiens Helter: "Alt det der".
Dette liker jeg overraskende godt. Lyden på gitar-riffet, og de første melodilinjene låter ganske likt Nick Kamens "I promised myself", Men, det skal iNkke brukes mot låta. For det er klin umulig å sette sammen toner og takter på en måte som ikke ligner en eller annen av de milliarder av låter som er skrevet. Men jeg vet det er flere som synes "Alt det der" ligner på en annen, uten helt å få plassert det. Så da kan dere jo ta dette som en liten tanke.
Låta er en oppløftende, optimistisk medrivende låt som har et refreng som høres ut som det alltid har vært der. Jeg kunne helt klart tenkt meg å stå på en sliten folkepark et sted til sommeren og synge med på dette. Ikke på grunn av melodien, men også teksten. Jeg har i tjue år reist rundt jeg også, og det har vært noen ofre. Selv om jeg har forsynt meg av en litt annen buffé enn disse gutta.
Teksten og melodien kler gutta boys godt. De forsøker ikke å være hippere og mer trendy enn det som er naturlig for dem. Det gjør dette ganske autentisk, hyggelig og fengende. For meg må denne gjerne gå til finalen.
Min vurdering : 7/12
ROYANE: "Circus "
Royane er et helt nytt bekjentskap for meg. Men jeg har lest meg opp og forstått at hun tilhører denne influnser-sfæren. En sfære som ikke engasjerer meg så veldig. Låta "Circus" framstår for meg som i helt i andre enden av skalaen fra Landeveiens Helter. Dette er moderne urban musikk i noe av samme landskapet hvor vi finner Nicki Minaj. Fengende, litt "rotete" pop med en halvgal artist i forgrunnen. Det er litt flirting her med balkanske toner i blåsen, og jeg for meg er det trompetene i refrenget som gjør låta. Men, dette er ikke min genre, og det skjer litt for lite utvikling i låta til at jeg virkelig går i gang på denne.
Min vurdering: 6/12
KiiM: "My lonely voice"
Kim Rune Hagen har en av Norges mest særegne stemmer. I de siste åra har han brukt den sammen med The Norwegian Soulband. I låta "My lonely voice" bruker KiiM stemmen som en ofte gjør i soul, uten at dette er en soul-låt. Vi er mer i pop-ballade verdenen. Men for et gull-treff av en låt dette er. Det er en hook-linje her som skal representere den ensomme stemmen i lengsel og savn etter han som han aldri fikk allikevel. Det er hook-line som fester seg ganske umiddelbart. Jeg tenker at dette er en låt som kan tiltrekke seg jury-stemmer i bøtter og spann i en mulig internasjonal finale. Så er jeg litt mer usikker på tele-stemmene. Det gjelder også i kveld. Selv om dette etter min mening er den best låta i kveld, så krever den kanskje flere lyttinger enn folk flest har fått før de skal stemme. Likevel, dersom KiiM imponerer live, og det blir en sterk, sjelfull opplevelse så vil nok stemmene komme inn i store nok mengder til å sikre en seier. Kanskje ikke bare i kveld, men også i finalen 20.februar. Jeg er spent.
Min vurdering: 10/12
Mikkel Gaup og Marianne Pentha: "Pages"
Denne sangen grep meg umiddelbart da jeg hørte den sist mandag da låtene ble sluppet. Men den ble "slitt" litt fort for meg. Marianne Pentha har en av de aller beste stemmene i årets startfelt, men jeg skulle ønske at det var litt mer magisk mystikk gjennom hele låta. Ikke bare når Mikkel Gaup gjør sine joike-partier i låta. Låtas beste del er når joiken og Marianne Penthas stemme smelter sammen mot slutten i et ganske magisk crescendo. Likevel, jeg synes dette er en verdig markering av samenes nasjonaldag, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kan få noe av den samme åpenbaringen igjen i kveld, når sangen framføres live, som jeg fikk første gang jeg hørte den.
Min vurdering: 7/12
Atle Pettersen: "World on fire"
Så er det denne helgas finalist som skal presentere seg. Atle Pettersen, som selv har skrevet og produsert låta "World on fire". Litt moro er det at det Marianne Pentha er med og korer på denne låta. Det er faktisk også assisterende musikkansvarlig i MGP Julie Lillehaug Kaasa, som også koret for KEiiNO i 2019.
Låta er en usedvanlig fengende pop-låt med hovedsakelig refreng. Et refreng som du kan synge etter å ha hørt det én gang. Men Atle gir seg ikke med å synge det én gang. Det gjentas og gjentas og gjentas. Kanskje til det litt kjedsommelige.
Jeg savner et aller annet tydeligere brudd her. Likevel føler jeg meg helt trygg på at perfeksjonisten Atle Pettersen kommer til å løfte dette live, til noe mer enn en vanlig pop-låt. Mye av det som gjør dette til en av mine favoritter i årets MGP er det lekre stryker-arrangementet, som ligger luftig i toppen av lydbildet.
Dette kan helt fint ende opp i gullfinale mot TIX eller KEiiNO 20.februar. Eller mot Blåsemafian, eller mot Rein Alexander eller mot.....eller.....eller. Det blir spennende 😀🇳🇴🎤
