Resultatet i 1. semifinale er godt nytt for Norge.

Sånn, da var første semi over. Jeg synes dette var en grei produksjon, tross noen lyd-utfordringer på enkelte låter. Låtmessig og framføringsmessig var det dessverre også en del skuffelser. Særlig i starten. Jeg følte jeg vasset i vulgariteter både musikalsk og klesmessig. Hvem hadde trodd at prisme-truse skulle være et ord jeg måtte forholde meg til. 

Kate Miller fra Australia utklasset alle i gårsdagens semi. 

Men, alt i alt synes jeg altså dette var en grei produksjon, tross noen lyd-utfordringer på enkelte låter. Så har jeg også noen tanker om den geo-politiske dimensjonen her. Men det skal jeg skrive litt om senere. Jeg synes det er problematisk at KAN, som er kringkaster, har spilt inn postkort med artistene på okkuperte områder som Golan-høyden.

Jeg tror kveldens resultat er godt nytt for Norge.
Enkelte sier at Norge er en fanlåt. Det er nok noe i det. 

Men det er også San Marino og Estland. Begge de gikk videre tross store problemer med vokalen.
Så, selv om semi 2 er mye tøffere. Så viser kveldens resultat at årets jury neppe er "allergisk" mot lettfattelige Eurovision-fan låter.
Det tror jeg er til Norges fordel.

I konkurranse med f.eks Estland og San Marino har vi den fordelen at våre artister leverer ren vokal selv om in-ear monitoringen svikter.

Nå er det slik at de aller største odds-favorittene er i semifinale 2, og ikke 1. Det er faktisk synd for hele konkurransen at fordelingen er slik. For nå får vi, etter min mening, ti ikke veldig bra låter fra den første semien. Mens vi er nødt til å dumpe gull fra lasten i 2.semi.

Men det er en låt fra gårsdagens semi som er gull. Det er Australia. Da den vant den australske finalen kalte jeg det et arbeids-uhell. Den har da også ligget en stykke ned på oddsen. Men de har virkelig fått til et sceneshow i verdensklasse. Uanstrengt, med glimt i øyet og god vokal svevde Kate på den belyelige staven. 

Jeg har også lest at Kate sier låta handler om å sveve når en har blitt forelder, men at det er krefter rundt som truer. Fødsels-depresjon eller andre demoner. 

Så jeg har hatt en reise parallelt med "Zero Gravity" sin reise oppover odds-listene, og synes nå at dette er storveis pop-kunst. Og utelukker ikke om Australia vinner hele konkurransen. 

I kveld er det jury-finale i blodbad-semien. Vi kan ikke ta som en selvfølge at Norge går videre. Selv om vi på oddsen har anslås å ha 70% sjanse for finaleplass, så er det en knalltøff konkurranse. Jeg tror vi går videre. Og at låta vår er en slik låt som vokser veldig i møte med publikum i salen.  Det er bare å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig å snakke om seier. Det ville være en sensasjon. Men Topp Ti mener jeg så absolutt er innen rekkevidde. 

Norge gikk av skaftet av lykke da JOWST greide en tiendeplass i 2017. Det bør vi også om KEiiNO skulle greie det, eller bedre.
Så ser jeg noen nevne muligheten for norsk seier også, og at vi er denne sorte hesten som kommer på oppløpssiden. Ingenting er selvsagt umulig. Men å forvente gull for å være fornøyd i en så tøff konkurranse er å legge for stort press på KEiiNOs skuldre. Men muligheten er der. 

Jeg ønsker dem all mulig hell og lykke i kveld!