"La det bli lys" - Det er nå jobben med KEiiNOs sceneopptreden starter. |
Jeg hadde absolutt helt fantastiske plasser i år. På første rad, rett foran scenen satt jeg og kjente varmen fra flammene. Ble tørr i kjeften av røyken på scena og kunne hilse og blunke til artistene på scena om jeg ville det. I et tilfelle så gjorde jeg da også det. Da min favoritt KEiiNO sto på scena så Alexandra min gule plakat og smilte og vinket, rett før de skulle framføre nummeret sitt.
KEiiNO har, basert på studio-versjonen, vært min favoritt helt fra låtene ble lansert 25.januar. Noe denne absurde hyllest-videoen av låta som jeg laget noen dager etter lanseringen. Se den HER.
Å se showet fra salen er en helt annen opplevelse enn å se det på TV. Stemningen i Oslo Spektrum var den største og beste jeg har opplevd siden 2009. Publikum hoiet, jublet og klappet under alle låtene og ropte på sin favoritt , også når det ikke gikk slik mange hadde håpet. Denne stemningen opplever en ikke foran TVn.
Men foran TVn får en med seg mange flere detaljer, og ikke minst effekter som gjør at låta framstår annerledes enn i salen. D´sounds nummer var for eksempel noe av det proffeste, lekreste jeg har sett noen gang. På skjermen.
Dessverre kan jeg ikke si det samme om min favoritt "Spirit in the sky". I salen så jeg ikke like godt det jeg tror bidro til at det ble magert med topp poeng fra den internasjonale juryen.
Men jeg
KEiiNOs nummer startet nærmest i blinde.
Joda, jeg forstår dramaturgien. I første vers er det en litt mørk, oppgitt stemning som formidles i tråd med teksten. Demoner, og at lyset har blitt tatt fra dem. Så kommer det dansende nordlyset og de dansende féene i andre vers. Alt med urkraften fra Fred Buljos joik som bakteppe.
Men rent visuelt fikk jeg ikke kontakt med øynene til artistene i første del av nummeret. Og det er da kontakten med publikum som gjør at de stemmer, skapes.
Danserne gjør isolert sett en glimrende jobb, men for meg rotet de egentlig til nummeret. Det virket nærmest litt udefinert hvor de skulle være i forhold til trioen, KEiiNO.
Og de mange trommene synes jeg ble ett element for mye.
Vokalt satt låta veldig bra i versene, men Fred Buljo har flere ganger vist at han ikke alltid treffer like bra i joiken, særlig i de høye partiene. Fullt forståelig, for det er en krevende vokal øvelse.
Jobbingo for KEiiNO begynner nå. Og det er jo en jobb som uansett må gjøres, på grunn av regelverket i den internasjonale finalen. Der er det lov med maks seks mennesker på scenen. Så trommekorpset ryker nok uansett.
Jeg tenker også at danserne kanskje bør byttes ut med et par korister som kan være med å gjøre selve joike-partiet fyldigere og stødigere. Mot slutten er det denne joiken som er det rytmiske drivet.
Det er det NRK bør prioritere framfor dansere, tror jeg.
Så bør NRKs ressurser fokuseres mot å skape magiske lyseffekter på scenen.
Jeg hadde ønsket meg en type "nordlys" som ikke bare er en bakgrunn, på skjermene. Men som på en eller annen måte fylte hele arenaen. Jeg er ingen lys-designer. Men om noe slik hadde vært mulig tror jeg det kunne blitt magisk. Kanskje kan det finnes noe laser-lys som kan gjøre jobben? Hva med noe lignende det vi så hos Laila Samuels i MGP i 2016. Se video her: https://youtu.be/zk4Qoa759IQ
Faktisk er det flere elementer å hente fra KEiiNOs enkle opptreden i TV2s "God morgen Norge". Her så vi tydelig kjemien mellom Alexandra, Tom Hugo og Fred. Der var også noen magiske, men subtile bilder av nordlys og reinflokk i bakgrunnen.
Se den opptredenen her: https://www.tv2.no/a/10432334/
Likevel, jeg er storfornøyd med vinneren. For en sceneopptreden kan alltids skrus sammen på nytt, og endres. Men det kan ikke låta. Nå har vi låta, nå må vi få en sceneopptreden som funker ennå bedre. Det er jeg sikker på at NRK og KEiiNO vil få til.
Jeg vil at låta både musikalsk, lydmessig og show-messig skal framstå som maktdemonstrasjon av Norge som EDM-nasjon.
De har sagt de vil delta på fan-konserter, aktiviteter og promotere seg ivrig fram mot finalen i Tel Aviv. Det er viktig, riktig og veldig lovende!
På oddsen fikk Norge en bitteliten, udramatisk dropp etter gårsdagens finale. Vi ligger nå på en fin-fin 7.plass, men vi skal vel høyere enn det i Tel Aviv skal vi ikke?
Så til slutt et lite hjertesukk. Det var en utrolig spennende finale i går, også selve avstemningen. Men når vi har en type avstemning uten ett eneste tall, så er det et viktig element som mangler. Vinneren kåres som om det er det er en tryllekunstner som trekker en kanin opp av en hatt.
Her må, etter min mening, NRK se på presentasjonen av avstemningen på nytt.
Ellers, vel blåst! Grunnen til at jeg blir engasjert i det jeg mener ville være forbedringer av selve nummeret er at jeg tror at med de rette grepene så skal vi høyere enn den 7.plassen vi akkurat nå har på oddsen.
Lykke til med festen og jobbinga, alle involverte.
1 kommentar:
Tusen takk for analysen av TV-fremføringen, helt enig i alt du peker på. Rydde og lage mer magi rundt gruppa, det fikser de og NRK glatt. Kult med tipset om Nordlys i scenen 2016.
Jeg vil tillegge en ting til, vokalen må jobbes mye mer med, det er spesielt anslagene når hun skal inn på sine vokalpartier, det er rett og slett svært nølende, låta faller i intensitet, mikrosekunder. Mens hun synger seg raskt inn og resten med overbevisning. Så må joikepartiet roes ned i intensitet, han mister kontroll på soloen, det som skal være løftet til klimaks i låta, sprekker, korister inn, dansere ut. Kan faktisk ikke huske danserne.
Legg inn en kommentar