 |
| Alan Walkers "Diamond Heart" var den låta som vant avstmningen i min "Tangens Grand Prix Boble" sin avstemning om hva som er den ulitmante MGP-låta. Det er mye Grand Prix-musikk på VG-lista. Mener jeg. |
Ikke unaturlig er det pop-musikken som dominerer. Men Eurovision er på sitt beste når den når langt ut. Men likefullt..........
For meg er det i alle fall slik at når jeg hører en sang jeg ikke har hørt før, så tenker jeg noen ganger: Hey! Det der er jo en perfekt MGP eller Eurovison låt?
Så er det de som ikke er Eurovision-fans som henger fast i en forestilling fra flere tiår siden hvor det var en spesiell musikktype som var med i MGP og Eurovision. Den gangen var en Gramm Priks låt kjennetegnet ved en kort tittel, gjerne med internasjonal betydning. Som "Adieu", "Do re Mi" eller "Waterloo".
Det var en uskreven regel at låta skulle ha et refreng. Og dette refrenget skulle være mulig å oppfatte på få sekunder, og helst skulle det være mulig å gaule på en fest uavnhengig av promillenivået.
Nå er verden helt annerledes. Musikken er annerledes. Dermed er også MGP og Eurovision annerledes. Jeg kan ikke forvente at all musikken i MGP og ESC er slik jeg husker den da jeg var ung. Jeg er tross alt 51 år gammel.
Jeg forventer tvert imot at musikken gjenspeiler den tida den opptrer i.
Så blir jeg av og til som 51 åringer alltid har vært. Jeg lengter tilbake til tida jeg var ung, og da musikken var fin. Så vet jeg jo innerst inne at musikken ikke var finere da, det var bare det at jeg var yngre og mer formbar enn jeg er nå.
Derfor gjør jeg mitt ytterste for å henge med i musikkutviklingen. Også i MGP og Eurovision.
Selv om jeg sliter med hip-hop særlig i MGP. En venn av meg som er glad i hip-hop har sagt at et kjennetegn ved den genren er at det ikke er en melodi der, men rytme og tekst.
Så er jeg kanskje gammeldags, men en musikkstil som ikke har en melodi i seg har begrenset verdi i en melodikonkurranse.
Nå når MGP-låtene snart skal slippes ut for hele verden håper jeg NRKs redaksjon ikke gjør som Danmark og pøser på med ti ganske like, innenfor den noe ganger trange pop-genren. Slik jeg dessverre opplevde fjorårets finale, som jeg mener hadde altfor liten spennvidde i musikalsk uttrykk.
Jeg har nå nettopp hørt gjennom VGs Topp 40 liste, og hører en ganske stor spennvidde. Alt fra popmusikk fra Ida Wroldsens "Mother" til mer hip-hop/urban inspirerte "Wow" med Post Malone som topper lista, via visemusikk fra Odd Nordstoga med "Fri".
Og VG-lista denne uka er et bevis på at den musikken som Eurovision og MGP ofte består av så absolutt er populær på listene. For blant disse 40 finner jeg flere låter som har dette preget over seg som gjør at de er lette å tenke seg som en deltaker i MGP eller Eurovision
I gruppa mi på Facebook, Tangens Grand Prix Boble (http://www.facebook.no/groups/grandpirxboble) har vi hatt en avstemning over de 365 medlemmenes ultimate MGP-låt, men som ikke har vært med. Den låta de fleste ser som den aller ypperste Grand Prix låta ble Alan Walker med låta "Diamond Heart", som ligger på 5.plass på denne ukas VG-liste. Og den som liker denne låta, kan trygt benke seg foran TVn, nettbrettet eller mobilen for å se årets MGP og Eurovision.
Selv har jeg på denne bloggen pekt på Tix som en produsent eller låtskriver jeg gjerne hadde sett som bidragsyter i MGP, sammen med f.eks Alexandra Rotan. Låta som han har vært med å skrive "Sweet but psycho" er en slik låt som vi ofte hører i Eurovision:
Og til slutt. "Mother" av og med Ina Wroldsen. Også en låt av typen vi ofte har i Eurovision. Dessverre bare kvalitetsmessig noen hakk over mye av det som serveres i konkurransen. Likevel, jeg mener at musikken vi får i Eurovision og MGP stort sette ikke står noe tilbake for det som akkurat nå ligger på hitlistene. I alle fall i Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar