Startrekkefølgen i MGP; Høna eller egget?

Stella og Alexandra får æren av å åpne årets norske
Grand Prix finale 10.mars. 

Startrekkefølgen i Melodifestivalen og MGP er alltid diskutert blant fansen. Særlig når den ikke blir trukket men avgjort av produksjonsteamet.


I går ble startrekkefølgen i MGP offentliggjort. Den ser slik ut: 










 Stella/Alexandra: "You got me"
Aleksander Walmann: "Talk to the hand"
Ida Maria: "Scandilove"
Nicoline: "Light me up"
Tom Hugo: "I like, I like, I like"
Charla K: "Stop the music"
Alejandro Fuentes: "Tengo Otra"
Vidar Villa: "Moren din"
Rebecca: "Who we are"
Alexander Rybak: "That´s how you write a song".



Det meste behagelige for NRK ville nok vært å trekke rekkefølge for å slippe spørsmål om favorisering, selv om det å trekke rekkefølgen noen ganger fører til en tregere regi fordi en noen ganger får sceneskifter som rett og slett ikke går opp, og en må legge inn pauser eller innslag fra greenroom for å gjøre scenen klar osv. Men jeg mener at det også har sine fordeler ikke å trekke startrekkefølgen.

 Hvordan rekkefølgen blir satt opp i en sending som dette er litt spørsmål om høna eller egget. For blir en låt plassert mot slutten fordi den er favoritt, eller blir den favoritt fordi den blir plassert seint. I Sverige tror jeg at Mariette for en stor del ble sett på som favoritt på grunn av startnummer helt til slutt i konkurransen. Uten at noen hadde hørt låtene. I Norge er situasjonen litt annerledes. Fordi låtene har fått leve et liv før startrekkefølgen ble satt. Og enhver produsent av en konsert, et standupshow eller festival plasserer "head-linerne" til slutt. Rett og slett for å holde på publikum og interessen.

Det er lurt å sette de som flest venter på til slutt. Det er ganske elementær dramaturgi og barnelærdom på eventer. Og NRKs produksjonsteam hører det samme som vi hører. Hvert år er det noen låter som utkrystalliserer seg mer som favoritter enn de andre. Det kan vise seg ved høye strømmetall, mye visninger på YouTube, på oddsen, ved medieinteresse eller ved at det er artister som naturlig blir favoritt i kraft av navnet. Like it or not. Så jeg ville gjort akkurat det samme; Plassert de låtene og artistene med størst interesse rundt til slutt. I år må en kunne si at det stort sett er låtene i seg selv som eventuelt har gjort dem til favoritter. Kanskje med et lite forbehold når det gjelder Rybak. Men når det gjelder ukjente Rebecca og "Who we are", så mener jeg at det er låta i seg selv som har gitt den en boost, og skjøvet den til topps på oddsen.

Min favoritt "Stop the music" har fått et litt anonymt startnummer, men jeg skjønner plasseringen den har fått. Selv om jeg selvsagt hadde ønsket den helt til slutt hehe :-) Det er ikke en låt, til tross for radiospilling, ikke har et så stort publikum som venter på den som f.eks Rybak. Derfor holdes nok publikums interesse mer oppe ved å ha Rybak med sine en million visninger på YouTube til slutt.

Det er ti startnumre, og på ulike målinger har jeg sett at samtlige låter har sine tilhengere som håper at sin favoritt skal vinne. Men noen må ha startnummer to, tre, fire og fem også. Alle kan ikke ha nummer 1, 8, 9 eller 10. Da er det helt menneskelig, og helt greit å bli skuffet når ens egen favoritt ikke får et antatt godt startnummer.

Men det at vi har gullfinale som ofte får en annen startrekkefølge er med å utjevne noe av fordelene og ulempene ved ulike startnumre. Tenker jeg. Selv om startrekkefølgen i del én av sendingen selvsagt kan ha betydning for hvem som går til gullfinale.