Min vurdering av de direktekvalifiserte i ESC

Amir fra Frankrike har en av to låter som jeg liker
aller best i år, om jeg holder Norge utenfor

Nå har jeg vært gjennom 1. og 2. semifinale.
Da gjenstår de som er direkte-kvalifiserte.
Jeg vurderer på samme måte som under semiene. 
Jeg gir mine poeng fra 1-8 pluss 10 og 12.
Som i Eurovision.
Og karakterene er som alltid satt helt subjektiv ut i fra min smak.

Så vil jeg til slutt gi en liten gjetning om hvordan disse vil plassere seg. 


Frankrike - "J`ai cherche" 
Amir

Dette er nok den sangen jeg liker aller best i årets startfelt, og da holder jeg Norge utenfor.
Dette er en sang som får meg i godt humør, og som har et budskap jeg kan like selv om den er på fransk. Slik jeg tolker innholdet ut i fra videoen er at vi alle trenger èn, èn som kan støtte oss i å gjøre det vi vil, og bli det vi vil. Enten det er en gutt som vil danse ballett, eller en jente som vil bli bokser.
Samtidig skjønner jeg det slik at sangen som denne tannkirurgen synger om handler om å søke seg fram til den en vil være.
Amir er også en usedvanlig hyggelig og åpen person med mye humor.
Så gjenstår det å se om han får fram dette på scena. På prøvene har det virket litt "awkward" så langt, og han har ikke et veldig heldig utgangspunkt med start i første halvdel.

Min vurdering: 12
Sannsynlig plassering: 3-4. plass



Tyskland - "Ghost"
Jamie Lee

Om jeg hadde hørt denne sangen på radioen så hadde jeg bare registrert den, uten at den hadde gjort noe med meg. Men kombinert med Jamie Lees merkelige framtoning blir det krash og veldig rart. Jeg blir rett og slett ikke klok på denne. Ikke er det vakkert, ikke er det stygt, ikke er det imponerende, ikke er det fengende. Bare kjedelig og rart på samme tid.
Det er tungt å måtte gi den sympatiske jente så lav karakter, for jeg har stor sympati med hennes store engasjement for dyrs rettigheter. Men det har jo ikke så mye med sangen å gjøre.

Min vurdering: 8
Sannsynlig plassering: 20.plass 



Italia - "No degree of separation"
Francesca Michelin

Dette er også en av mine favoritter. Dette er jo en pastatallerken i musikkform. Og da snakker jeg ikke industriell pasta, men hjemmelaget med skikkelige råvarer. Her er dypde i smaken, her er det crispy salat som topping og en vakker mektig presentasjon.
Francesca er bare 21 år gammel, men synger raspete som en parmesan rive. Det kler henne.
Den myke bassen i produksjonen løfter låta og gjør at denne gjør seg best avspilt på et godt stereo-anlegg med behagelig lydnivå.
Melodien er ikke veldig original. Den er slik italienske ballader låter. Og jeg elsker det.

Min vurdering : 10
Sannsynlig plassering: 10.plass



Spania - "Say Yay"
Barei

Dette er en sang som løfter selv en sandsekk opp fra bakken skulle jeg tro. En humørbombe av en låt, framført av en artist som er stødig som et fjell live.
Jeg har egentlig ikke så mye å si om låta annet enn at jeg liker det. Det er ikke en sang som inviterer til de dypeste analysene.
Men heller til dansing. Noen ganger er det jo det som er poenget.

Min vurdering: 10
Sannsynlig plassering: 4



Sverige - "If I were sorry"
Frans

For et søtt par Frans og belgiske Laura Tesoro ville vært.... Men hva har det med saken å gjøre. Ingen verdens ting.
Jeg tror denne når langt fordi den skiller seg ut. Frans har en merkelig evne til å erobre store scenerom med sin lavmælte væremåte og slentrende låt.
Det er også forfriskende med en tullete, morsom tekst.
Det enste som plager meg er at den ligner for mye på Matt Simons store hit "Catch and release" til at jeg helt greier å høre "If I were sorry" med full oppmerksomhet.

Min vurdering: 4
Sannsynlig plassering 5



Storbritannia-"You´re not alone"
Joe and Jake

Som sin nabo Irland stiller UK med en glad poplåt. Nå synes jeg nok at UK trekker det lengste strået i denne duellen.
Dette er moderne pop, som er helt grei.
Er litt usikker på hvor langt det når i en konkurranse som Eurovision.
Så da havner det vel i midten et sted.

Min vurdering: 6
Sannsynlig plassering: 15