Jevnt norsk felt i MGP. Men jeg savner låta med stor L.

Jeg har nå hørt årets MGP låter tre ganger, og her er min vurdering av årets låter. Jeg synes det er et refrengsterkt felt i år. Faktisk klarer jeg ikke å finne en eneste låt hvor jeg etter tre ganger ikke kan synge og huske refrenget. Nå er ikke det et avgjørende kvalitetstegn i ESC og MGP. Også Nederland i 2010 hadde et refreng med høy lime-effekt, uten at det gjorde låta så mye bedre. 
Helt siden 2008 har den låta jeg har likt best vunnet den norske finalen.
 I år er det fire låter som jeg mener alle fortjener å vinne. Hvem av dem som til slutt trekker det lengste strået er vanskelig å gjette. 
Oddsen har Agnetes "Icebreaker" som favoritt, mens det i utenlandske fora også pekes på "Afterglow" med Laila Samuels. Den låta ligger også topp tre på oddsen for øyeblikket. I toppen ellers mener jeg Suite 16 og Hungry Hearts også vil være. Jeg har en magefølelse på at Agnete tar seieren i år, men jeg er mindre sikker enn jeg har vært de siste årene. 
I år har jeg valgt å bruke ESC skalaen når jeg vurderer låtene. Så her kan jeg gi alt fra 1 til 12 poeng. Forskjellen fra ESC er at jeg kan dele ut samme poengsum til flere låter. Okey. Nu kör vi.

Interessant at alle låtene har usedvanlig korte titler i år. Vi starter med det som er den låta jeg personlig liker aller best og som jeg har mest lyst til å høre igjen og igjen.

Agnete Johnsen: "Icebreaker"

Agnete: "Icebreaker"  

T/M: Agnete Johnsen, Gabriel Alares og Ian Curnow

Agnete har vært med å skrive låta selv sammen med låtsnekre som kan sin Eurovision etter å ha vært med på å skrive låter for blant annet Russland og som har hevdet seg bra i konkurransen. Svenske Gabriel Alares sto bak "What if" i 2013. Ian Curnow er en britisk musiker med bakgrunn fra britisk popindustri.

Icebreaker har en interessant oppbygging med mer tempo i versene enn i refrengene. Jeg skjønner at noen sliter litt med dette. For meg gjør det låta interessant, og litt provoserende noe som på en elegant måte gjør den fengende. Det er som en god Bourdeax-vin. De er ikke alltid like lette å like med en gang, men sitter der den skal etter å ha fått litt luft og bli rullet rundt i munnen.  Jeg liker at refrenget bryter isen i refrenget, som en isbryter som seigt skjærer seg gjennom den kalde isen. 
Agnete er en stødig liveartist med masse TV-erfaring og vil trolig lede denne inn til seier. 

Min vurdering: 10/12                          https://open.spotify.com/track/13HG0RJm6LyYRGDV0mTD9h

                                                         Elouiz: "History" 

                                                         T/M: André Lindahl, Jeanette Olsson, Michael Jay

Elouiz: "History"

Elouiz er en svensk artist, oppvokst i Norge som har noen utgvelser bak seg. I Sverige har hun hatt suksess med låta "10" blant annet. I et intervju med bladet "Popmag" sa hun i August at hun skulle til Amsterdam for å finne en låt til MGP. Det greide hun. For i likhet med "Icebreaker" er denne også et resultat av låtksriverleiren.  Andrè Lindahl er en norsk låtskriver med en Grammy på peishylla. I 2013 fikk han Grammy for albumet "Stronger" som Kelly Clarkson ga ut. Michael Jay er en California basert låtskriver som har skrevet for blant andre Celine Dion.

"History" er for meg en tidløs poplåt som vinner seg. Elouiz er ukjent for de fleste, men har trygghet i framføringen. For meg blir dette likevel litt for anonymt. Selv om jeg elsker tekstlinjen: "We´ll be the inspiration to every happy ending".

https://open.spotify.com/track/4x2en08qxmVIA5YRf4dgQZ

Min vurdering: 7/12

                                                         Freddy Kalas: "Feel da rush"

                                                          

                                                         T/M: Fredrik Auke, Simen Auke, Mikkel Christiansen, Trond                                                                  Opsahl og Christopher Huse

                                                       Sammen med teamet rundt DJ Broiler står Freddy Kalas selv bak denne låta. Freddy Kalas har tapetsert hitlistene med sine party/russelåter de siste åra. Hiten "Pinne for landet" kan ingen ha unngått. Enten liker du dette, eller så liker du det ikke. En norsk nordmann med påtatt jamaica-språk og uten den snerten i teksten vi er vant til fra denne kanten blir dette bare rart i mine ører. Låta vil sannsynligvis ha noe større mulighet for å gå til finalen enn om vi sender sjakkspilleren Magnus Carlsen for å synge en akustisk vise på ukulele. Men ikke mye større. Vi ender nesten alltid sist når vi sender låter med en stil som Europa overhodet ikke forbinder med oss. Men låta som sådan får meg i godt humør, men det er fordi jeg er norsk og kjenner denne genren.

             https://open.spotify.com/track/7B7OdAjUTyMAmnaUmuneVW

Min vurdering 2/12      

                                                        Laila Samuels: "Afterglow"

                                                        T/M: Laila Samuelsen, The Beatgees, Jan Wiegel

Laila Samuels: "Afterglow"

Laila Samulesen har deltatt flere ganger i MGP som låtskriver, blant annet var hun med i 2009. Hun er bosatt i Berlin der hun holder med på musikk i mange varianter. I følge henne selv syntes hun at låta "Afterglow" var så bra at hun ville framføre den selv. Hun kaller det for en smått krigersk låt med en stemning som er inspirert av "Games of throne".

"Afterglow" er kanskje den aller beste melodien i årets finale, med et besnærende refreng som får meg til å tenke både på tidligere irske låter og norske folketoner. 

Jeg synes dette er vakkert, og det vokser for hver gang jeg hører sangen. Det er bare det at jeg er litt ferdig med melankolske ballader for en stund, og ønsker meg noe mer fart og trøkk i år. I hvilket som helst annet år hadde jeg nok heiet maks på denne. Men låta som sådan er kanskje årets beste, og har fått god mottakelse hos fans i utlandet på ulike fora. https://open.spotify.com/track/3OmRsa9lC17JpopIz5bZ9K

Min vurdering: 10/12

                                                        Makeda: "Standup"

Makeda: "Stand Up"

         T/M: Danne Atlerud, Michael Clauss, Thomas Törnholm

Danne Atlerud er en godt voksen svensk låtskriver, men som også har gitt ut et par solo-album på 80-tallet.  Michael Clauss har en lite ærerik fortid i MGP, som opphavsmann bak låta "High" som kom på sisteplass for Norge i 2004. De sto også bak Wenche Myhres MGP bidrag "Alt har en mening" nå i 2009. Den kvalifiserte seg til andresjansen, men Wenche Myhre ville ikke delta i den finalen, og låten endte uplassert.

Låts "Standup" framføres av Makeda fra The Voice, hvor samtlige mentorer snudde stolen da hun sang på "blind audtion". Låta er forsåvidt fengende nok, men dessverre bærer den preg av denne pregløsheten og sjelløsheten jeg ofte finner hos disse svenske samlebånds-låtsrkriverne. Jeg liker riktignok saxofon-soloen godt. Makeda er for øvrig i stand til å gjøre, om ikke gull, så i alle fall sølv av gråstein. Makeda var også med og sang julen inn i "Før kvelden" på NRK lille julaften.                   https://open.spotify.com/track/4swGRumFEbw6XpdjNOl1ck

Min vurdering: 3/12

                                                              Pegasus: "Anyway"

                                                              T/M: Tommy Nilsen og Ronny Nilsen

Pegasus: "Anyway"

Her har vi et reinspikka norsk bidrag. Tommy og Ronny Nilsen er kjernen i bandet "Pegasus" som noen vil kjenne som tradisjonelt dansband, mens andre har møtt dem som en klassisk coverband. 

Låta "Anyway" er etter min mening for spinkelt produsert til å få fram gåsehud. Refrenget er der, allsangfaktoren er innen rekkevidde. Men likevel blir det noe spinkelt over det hele. Vokalen er det stort pluss. En vokal som faktisk kan minne litt om Aleksander Stenerud da han tuslet opp og ned av MGP secena for noen år siden. Dett er nok ikke blant gullfinalistene, men et bidrag som mange vil nikke anerkjennende til, med en lighter over hodet.  http://www.nrk.no/lyd/PS*248381
Min vurdering: 4/12


Stine Hole Ulla: "Traces"

T/M: Stine Hole Ulla, Ingrid Skretting og Trude Kristin Klæboe

Stine Hole Ulla har selv vært med å skrive låta "Traces". Dette

Stine Hole Ulla: "Traces"

har hun gjort sammen med Ingrid Skretting, som av alle ting har skrevet låter for det koreanske markedet. Trude Kristin Klæboe er en sangartist som har opptrådt på utallige eventer bak flygelet. Stine Hole Ulla vant Norske Talenter i 2012 og ble sammenlignet med Sissel Kyrkjebø. Etter det har hun studert musikk og sang, og har uttalt flere ganger at den store drømmen er å få opptre i Oslo Spektrum i MGP. Nå skjer det. 
Låta er for meg en klassisk Disney-ballade. Så er det spørsmålet om en liker det eller ikke. For meg er stemmen litt for skingrende, og det treffer ikke meg helt i hjertet dette. Dessverre.
Men dette apellerer nok til mange prinser og prinsesser rundt om i Norge. https://open.spotify.com/track/4UPJW3TqMFjekxGJZ33G3K


Min vurdering: 5/12 

                                                      
                                                       Suite 16: "Anna Lee"
                                                      
                                                      T/M: David Bjørk, David Eriksen, Andreas Moe, Aleksander                                                                   Austheim

Suite 16: "Anna Lee"

Her har David Eriksen trommet sammen et låtskriverteam med svensk tilsnitt. Anderas Moe er en svensk singer songwriter og låtskriver. Aleksaner Austheim er en artist og låtskriver fra Rykkin med publiseringsavtale med Warner.
Artistene Suite 16 er resultatet av Tv2 serien "Prosjekt Boyband", og har en stor fanskare blant annet i Japan. Er nok den artisten med definitivt flest instagramfølgere i år.
Låta er veldig enkelt produsert, men du verden så effektivt refrenget er. Da jeg intervjuet guttene for escNorge under artistslippet sang de refrenget live så det gjallet i veggene. Jeg er derfor ikke bekymret for at dette vil fungere live.
Refrenget sitter der det skal. https://open.spotify.com/track/352CWYBGBGB81kXv6f7zxb
Min vurdering 8/12


                                                      Hungry Hearts: "Laika
                                                     
                                                      T/M: Tonje Gjevjon

Hungry Hearts: "Laika"

Låta er skrevet av billedkunstneren og performancekunstneren Tonje Gjevjon. Sammen med de andre jentene i Hungry Hearts har de gjort flere performance opptredener i inn i og utland. Blant annet på høstutstillingen. 
Jeg elsker dette. Dette er virkelig så absurd og sprøtt at jeg kjøper det glatt. Låta er noe Frankrike kunne funnet på å sende om de var i et avantgarde humør. Refrenget er faktisk skamløst kommersielt. Midt oppe i det hele er det en litt trist historie om hunden Laika som ble sendt alene ut i verdensrommet, men som savner sin jentekjæreste og discomusikken.
At jentene i gruppa er lesibiske er ikke noe de holder hemmelig, men er forsåvidt ikke noe stort poeng heller, annet enn at tekstlinjen "I walk the streets of Moscow with my girlfriend" får en ekstra dimensjon når den framføres av disse profilerte lesbiske damene.
Siden jeg i år ikke tror vi har en låt som har store muligheter for å vinne ESC i Stockholm kan vi ha det gøy. Så for meg kan vi like gjerne "ta en Ukraina" og sende denne absurde, men fengende galskapen til Stockholm. Jeg digger den kalde, elektroniske rytmen i møte med Lise Dillans varme vokal. Kjør hardt, kjør stil sier jeg. https://open.spotify.com/track/5HPmIzS3NLBZxcgMXkhCC4
Min vurdering: 10/12

                                                      Stage Dolls: "Into the fire"
                                                      
                                                      T/M: Torstein Flakne, Anne Judith Wiik, Mark Spiro, Halgeir                                                                 Rustan.

Mark Spiro har vært med å finpusse på denne låta. Mark Spiro er en amerikansk produsent og låtskriver som blant annet har samarbeidet med Julian Lennon for å nevne noen. Det er kanskje hans fortjeneste at låta er mindre trønderrock, og mer likt det lydbildet som Coldplay har på sin siste plate.
For meg er dette helt greit, men ikke mer. Det blir verken fugl eller fisk. Ikke er det trønderrock, og ikke er det Coldplay. Men likevel, et hederlig forsøk og fantastisk moro at de er med. https://open.spotify.com/track/3OsgasGAxRT8OoqMNm5AmZ

Min vurdering: 6/12

Så en liten oppsummering. Jeg ga ikke ut noen tolvere i år. Grunnen er at jeg ikke finner den ene låta som virkelig står fram som en åpenbar vinner, og en låt som jeg er sikker på vil hevde seg i Stockholm.

Fir å hevde seg må en våge å være litt kompromissløs, og låtene må ha en musikalsk høy kvalitet i bånn.

Her blir det litt på det jevne. Til gjengjeld er ingen låter katastrofalt dårlige. 

Litt synd at det er såvidt mange svenske og utenlanske låtskrivere involvert. Jeg hadde ønsket at norsk låtskriver miljø engasjerte seg mer i konkurransen. Det verste som kan skje er at du får låta di presentert i Oslo Spektrum, det beste som kan skje er at du får spilt den for 200 millioner seere i Europa.

Jeg er ganske sikker på at det blir en spennende og morsom kveld i Spektrum i den norske finalen.
De låtene jeg mener fortjener å komme til gullfinale i Spektrum er "Anna Lee", "Laika", "Icebreaker" og "Afterglow". Av disse tror jeg nok Agnete tar seieren hjem, og med dem bør vi kunne gå til finale i Stockholm, og kanskje greie Topp Ti.

Låta er spesiell, og mange sliter med temposkiftene som gjør at den lett kan oppfattes som rotete. 

Så dette blir spennende! En stor del av meg tenker: La oss være gærne å sende "Laika". Bare for å shake it up a bit. Det er den mest kompromissløse låta. Kompromissløshet funker i ESC, om du vil sikte mot toppen.

Alle låtene kan du også høre her: 

http://www.nrk.no/mgp/na-kan-du-hore-alle-mgp-latene-1.12781304