Her hører vi et av temposkiftene i låta.
Er risikabelt grep.
Jeg synes det gjør låta interessant og gir personlighet, men risken er at de som vil hoppe, og fist-pumpe i refrenget etter et vers som innbyr til det, blir skuffa.
Likefullt, låta ga meg full gåsehud første gang jeg hørte låta i sin helhet.
Og i MGP stoler jeg alltid på gåsehud og førsteinntrykk:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar