Det er mulig at en og annen av dere har lagt merke til at jeg litt optatt av et TV-program som kalles Eurovision Song Contest.
I kveld er det finale!
Akkurat nå tror jeg Italia vinner, knepent foran Sverige, Russland og Esltand.
Det er ikke umulig at Norge og Azerbajan blir med i toppstriden.
Det er ikke umulig at Norge og Azerbajan blir med i toppstriden.
Uansett gleder jeg meg kjempemasse. Vi skal spise ørrettartar, lammecarré og en dessert som kalles "Barndomsminner". (Smørbukk-karamellis, sjokoladekrem, bringebær, popcorn med sjokoalade og granitè av skogsbær).
Jeg har plukket ut gode viner.
Jeg har plukket ut gode viner.
Marie elsker Storbritannias låt. Den får henne til å danse.
Balder elsker Kypros. Den får han til å sove.
Kristin liker Australia og Beliga
Kirsten liker Italia.
Balder elsker Kypros. Den får han til å sove.
Kristin liker Australia og Beliga
Kirsten liker Italia.
Men aller mest elsker vi Norge. Både fordi vi mener det er den beste låta, den ærligste framføringen og fordi vi er nordmenn.
Eurovision er fest, Europeisk fellesskap, en øvelse i kultur-foleranse og det er musikk av alle slags kvaliteter.
Konkurranseelementet er ikke det viktigste. Men det gir nerve og spenning i konkurrasnen.
Eurovision er fest, Europeisk fellesskap, en øvelse i kultur-foleranse og det er musikk av alle slags kvaliteter.
Konkurranseelementet er ikke det viktigste. Men det gir nerve og spenning i konkurrasnen.
I pinsen feirer vi at den hellige ånd kom til oss. I Eurovision kan det på sitt beste være en følelse av et hellig fellesskap mellom ulike land, kulturer, legninger, musikksmak og histore. Det rører meg. Selv om jeg har full respekt for de som ikke deler min lidenskap.
Det kommer nok et bilde av oss løpet av kvelden, men ellers blir dette det siste dere hører fra meg på Facebook før det hele er i gang.
Jeg ønsker alle en God Pinse og Happy Eurovision.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar