På lørdag er det norsk finale i alle musikkonkurransers mor, Melodi Grand Prix. Oslo Spektrum skal fylles opp av mødre og fedre som kommer sammen med barna sine. Noen av dem har pynta seg i det som ofte forbindes med MGP; plajettkjoler glitter og tiara.
Mange av dem vil ha plakater for å heie på sin favoritt.
Her er et utdrag fra en av låtene som konkurrerer: «Syng alle mann, ræ ræ ræ ræ ta med deg blandevann og drekk deg til møkkamann»
Jeg tillater meg å være såpass moralist å mene at å ha som mål å få med småbarnsfamilier på en slik allsang i Spektrum og foran norske TV-skjermer en lørdag kveld ikke er noe NRK burde prioritere i et program som NRK.
NRK gikk i høst ut med nyheten om at det var sjeldent mange innsendte bidrag til årets konkurranse. Mer enn 800.
For de fleste av de som sender inn betyr MGP mye. De legger jobb i å lage en melodi som skal kunne konkurrere i Europa om å være den melodien flest europèere liker.
Det er 60 års jubileum for konkurransen i år.
Nå er ikke konkurranse i populærkulturen noe nytt. Hver uke konkurrerer artister om plasseringer på hitlistene, antall uker på listene, å bli Bylams beste artist, å vinne NRK Urørt også videre.
Av disse er det Melodi Grand Prix som har størst potensiale til å nå ut til flest. I fjor ble finalen sett direkte av 200 millioner seere.
Å gi denne muligheten til en sang om å «drekke seg til møkkamann» nærmer seg en hån mot alle som tar verdens største musikkonkurranse på alvor.
Jeg håper det norske folk stemmer på noen av de andre låtene i årets finale, og ikke legitimerer en holdning til alkohol blant barn og unge som handler om å «drekke seg til møkkamann».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar