 |
| En av mange fantastiske tilbake- meldinger på Carl Espens innsats i går. |
Jeg tror det blir en mektig opplevelse å sitte der og oppleve Carl Espen framføre "Silent Storm" på den gedigne scenen.
Følg meg på twitter, hvor jeg forteller fra oppholdet: @anderstangen fortløpende.
Jeg er 90% sikker på at Carl Espen synger seg til finalen. Det er bettingbyårene også: http://www.braodds.no/eurovision-semifinale-2
Hvorfor er jeg ikke, som den fødte optimist, 100 % sikker?
På grunn av de andre landene i vår semi. De pleier ikke å gi oss mye poeng. Vi er avhengig av Finland:
http://www.nrk.no/mgp/mener-norge-moter-vanskelige-land-1.11704379
Juryene som teller 50% ga sine stemmer ut i fra opptredenen i går. Og den gikk fantastisk. På Eurocafè i går traff jeg fans som før har tvilt på oss, men som nå trodde på Topp5.
Mye avhenger av startnummer som bestemmes etter kvelden semifinale, som sendes på NRK1 klokka 21.00 i kveld.
 |
| Også tvilerne har begynt å tro på finaleplass i kveld. for Carl & co |
Malta. Firelight: "Coming Home"
Det tar kanskje litt tid før jeg får skikkelig kontakt med refrenget i denne låta. Det virker på meg veldig tydelig at dette er musikere med kompetanse. Og for å være ærlig er det befriende. Det er ikke alt i Eurovision som jeg kan si det samme om.
Selv har jeg lenge hatt sans for låter som andre vil kalle litt monotone. Denne durer av gårde som et tog på rette skinner, og jeg liker det. Begge synger overbevisende, og selv om teksta ikke er allverdens original, så er det en historie jeg kjøper glatt. Å ha et hjem å komme hjem til er godt for de fleste av oss når vi har havnet i situasjoner hvor livet ikke alltid er rosenrødt.
Min vurdering: 7/10
Kvalifiserer
Israel. Mei Finegold: "Same Heart"
Lurer litt på hva denne stakkaren som har rotet seg borti Mei Finegold har gjort for noe galt, som fortjener dette ildfulle og bitre oppgjøret på scena fra Mei Finegold med brennende øyne og skarpt sverd?
Jeg liker beaten i refrenget her. Det er en slags industriell tung disco, som likevel virker lett og dansbar. Vi nærmer oss 90 talls retro.
Men jeg kan virkelig ikke skjønne dette skiftet av språk. Akkurat når jeg har blitt invitert inn i Meis univers, så kastes jeg ut igjen på et språk jeg ikke forstår. Før jeg inviteres inn igjen mot slutten.
Hun har en raspende, frekk stemme som står godt til låten.
Min vurdering: 5/10
Kvalisiferer
Kvalisiferer
Både artisten og låta skiller seg ut. Carl Espen er en artisttype vi ikke ser så mye av i Eurovision. Dette er vaktmesteren i blokka, som har kommet seg opp på scena. Det er ikke mye Eric Saade eyeliner rundt øynene, eller Michael Jackson moves her.
Dørvakta, soldaten og glassmesteren fra Bergen står sødig på scena og synger sine innerste følelser om å være litt tilbakerukket og at sårene opp gjennom livet hindrer han i å leve ut alt han har inne i seg. Vil han kunne finne noen som han føler at han tilhører? Hvor han kan føle seg hjemme hos? Og som kan roe den stille stormen?
Han synger bra, men etter min smak drar han litt for mye på enkelte toner. Og kanskje blir det litt for stillestående i første vers. Det blir avgjørende på scena å formidle fra det innerste for at dette skal fungere. Og gjør det det, så blir det inenst og nært på scena i København.
Min vurdering: 8/10
Kvalifiserer
Georgia. The Shin & Marika: "Three minutes to earth"
Jeg er for dum til dette jeg trur jeg. Joda, de er så flinke atte. De er kunstneriske, og viser at de driter å være veldig kommsersielle. WoW! Her er det en slags joikesang fra de georgiske fjellene, det er litt jazzaktig gitar og litt kvinnelig kunstnerisk hoing.
Når du kombinerer dette med en surrealistisk tekst om fallskkjermhoppere som har tre minutter ned på jorda og noe babling om kjærlighet og greier så er dette akkurat som å gå rundt på Astrup Fernley musèet og se en utstilling som folk rundt deg hyller, men du selv ikke skjønner bæret av.
Det kan godt være at dette er veldig bra, men for en enkel sjel fra Hunndalen blir dette for avansert til at jeg kan nyte det noe særlig.
Min vurdering: 2/10
Kvalifiserer ikke
Kvalifiserer ikke
Polen. Donotan & Clea_ "We are slavic"
Slavisk selvironi. Å stå med puppa oppi kamera mens de synger: "Rist på det mammaen din ga deg" og "slaviske jenter vet å bruke sjarmen sin". Det er jo ikke mulig for meg å ikke bli litt sjarmert av slik selvironi.
Men det blir litt for stillestående, selv om jeg liker produksjonen som er tung og rytmisk tilstede.
Det beste er egentlig instrumentalpartiene.
Min vurdering : 4/10
Kvalifiserer (usikker)
Østerrike. Conchita Wurst: "Rise like a Phoenix"
Dette høres ut som en av låtene som har ligget til vurdering som en låt til en James Bond film. Men som av ulike grunner ikke har blitt valgt. Den minner meg også litt om "On my own" som Haldor Lægreid sang for Norge i 2001.
Cochita har en kul stemme, som ligger ganske høyt i stemmeleiet.
Dette er en type låt som mange elsker. En dramatisk ballade, som helt sikkert vil bli populær hos Eurovision blodfansen.
Jeg synes heller ikke at dette er dårlig. Men det blir litt mye musikal, og litt vel mye dramatikk i arrangementet.
Min vurdering 6/10
Kvalifiserer
Litauen. Vilija Mataciunaite: "Attention"
En 90 talls retro låt om forføring av folk på dansegulvet. Eller et annet sted. Dette er gjennomborende slitsomt på absolutt alle møter. Jeg er vanligvis i godt humør, men dette kan frata meg det meste jeg måtte ha av energi og humør.
Min vurdering: 1/10
Kvalifiserer ikke
Finland. Softengine. "Somtehing better"
Konfirmantene, ja de ser ut som det, får meg til å tanke på band som Coldplay. Og det er jo ikke så verst.
Tematisk så tolker jeg dette litt som samme tematikken som i U2: "Still haven`t found what I´m looking for". Å stadig lete etter noe bedre. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg oppfatter alt helt riktig. Jeg liker stadion ååååååå ropene, og det svinger brukbart av dette.
Min vurdering 7/10
Kvalifiserer
Irland. Can-Linn (feat. Kasey Smith). "Heartbeat"
Det er ironisk at jeg føler meg fristet til å holde det imot Irland at låta minner meg litt om fjorårets vinner, som jo var en irsk låt for Danmark. Men så urettferdig skal jeg ikke være. Dette er noe så originalt som noe jeg vil kalle irsk euro-disco. Jeg liker dette. Synes det er enkelt, ukomplisert og det er faktisk deilig med en låt som er av en slik type en forventer å høre i Eurovision.
Før var det befriende at det var med alle andre sjangere enn "Eurovision-slagere", men jammen er det bra det fortsatt finnes "Grand Prix låter" også.
Men det stopper litt opp halveis.
Min vurdering: 7/10
Kvalifiserer
Hviterussland. Teo. "Cheesecake"
Dette er lekende og moro synes jeg. Men hva i all verden er denne referansen til Patrick Swayze? Den setter meg så ut at jeg blir sittende å undre meg.
Låta er ikke overarrangert, og det gir den luft nok til at stemme til Teo får den plassen den fortjener. Han synger bra.
Min vurdering: 6/10
Kvalifiserer
Makedonia. Tijana Dapevic. "Tamu Kaj Sto Pripagjam"
Jeg synes dama er skummel. Låta har vel noen tilløp, men de faller som kampesteiner i et steinras og knuser ethvert forsøk på å fenge meg.
Min vurdering: 1/10
Kvalifiserer ikke
Sveits. Sebalter. "Hunter of stars"
Puh, her gjeler det å holde seg fast. Sebaster vil så mye. Han skal plystre litt, synge litt, kanskje danse litt, han skal spille litt på fele. Også skal han fortelle historien sin, som jeg ikke helt får tak i. Det er noe han er redd for. Er han litt redd for ikke å strekke til, der han sier han står med nesa mot vindet og ser ut mot perfeksjon? Jeg vet ikke helt.
Dette kunne vært veldig fint egentlig, men det blir for hektisk og uklart for meg.
Likevel har de gjort veldig gode prøver og kan komme til å karre til seg en finaleplass.
Likevel har de gjort veldig gode prøver og kan komme til å karre til seg en finaleplass.
Min vurdering 6/10
Kvalifiserer
Hellas. Freaky Fortune: "Rise up"
JA! Jeg liker dette. Selv en kropp på 47 år får lyst til å danse av dette. Blåsepartiene får meg både til å tenke på Balkan og på Gudfaren filmene. Det skjer ikke så mye i selve låta, men som jeg har sagt før så liker jeg det litt monotone.
Og i dette selskapet er det forfriskende med en slik floorfiller.
Min vurdering: 8/10
Kvalifiserer
Slovenia. Tinkara. "Spet/Round and round"
Altså, første bud i boka om sceneopptreden er at skal du late som du spiller et instrument så må det se ekte ut. Å spille fløyte, men bare av og til treffe med munnen når det kommer lyd ser ikke bra ut.
Men melodien som sådan er i grunnen en mollstemt liten besnærende sak, som jeg liker bedre og bedre.
Likevel her er det også total språkforvirring, som gjør det hele litt uharmonisk. Skulle ønske alt var på slovensk jeg for min del.
Min vurdering: 5/10
Kvalifiserer ikke
Romania. Ovi og Paula Seling. "Miracle"
Norskrumeneren Ovi har kanskje aldri sunget bedre enn han gjør i denne duetten.
Det er et godt vers, Men den mangler et refreng.
Plutselig stopper alt opp, så skjer det ikke noe særlig. Så kommer et nytt vers igjen.
Jeg skjønner ikke denne helt. Det føles som musikalsk ping pong. Men de synger godt.
Og her blir det både hologrammer og forsvinningsnumre på scenen.Fullt sirkus på tre minutter.
Kan med sterk framføring kjempe Topp 3
Og her blir det både hologrammer og forsvinningsnumre på scenen.Fullt sirkus på tre minutter.
Kan med sterk framføring kjempe Topp 3
Min vurdering: 6/10
Kvalifiserer
1 kommentar:
" så er dette akkurat som å gå rundt på Astrup Fernley musèet og se en utstilling som folk rundt deg hyller, men du selv ikke skjønner bæret av"
Hehe...Ja, slik kan det føles. Det er mye pretensiøst på det museet. Som jeg ikke får utbytte av. men låten fra Georgia får jeg MASSE ut av. Tror hele greia, melodien og teksten er veldig hippieinspriert. og de er både litt prog og jazz over melodien.
Legg inn en kommentar