Jeg elsker Cafe`del MGP. Gjør Europa det også1?

Hver lørdag når jeg har fri lager jeg mat. Da setter jeg på noe Cafè del Mar eller Buddha Bar, og får helgestemning. Jeg og en kompis har til og med funnet reisemål basert på Buddha Bar. Vi har vært i Kiev, Minsk og Tirana.
Årets MGP låter gir meg gjennomgående den samme helgefølselsen jeg får når jeg står på lørdagen og hører på enten Buddha Bar, eller Jungelteagrafen på NRKP2.
Årets MGP-låter får meg i samme lullende stemning. Er det bra? Er det dårlig?
 Her er min vurdering av åres MGP låter, basert på èn gjennomlytting på et high-end anlegg og via Wimp HiFi. Om du klikker her, finner du Norges konkurrenter fortløpende. 
Her er link til en Wimp spilleliste hvor du kan høre låtene om du abbonerer på Wimp:http://wimp.no/wweb/playlist/?playlist=afee158f-718e-4042-97be-ef94c8daa55c

Og her er spillelisten for Spotify:
https://play.spotify.com/user/underholdning/playlist/1ZNlMWqNmv8LXU50SIKLAG?play=true&utm_source=open.spotify.com&utm_medium=open

Hvis ikke må du finne låtene enkteltvis på Spotify eller ITunes. På grunn av rettihgetene bli ikke album lagt ut. Men NRK vil legge ut spillelister i morgen. Du kan også høre låtene her:
http://www.nrk.no/mgp

Her er året artister som kanskje ikke ser så kjente ut, men
som du garantert har hørt.

Låtene virker mer produsert for radio enn scene.
Ingen av låtene har veldig synlig signatur, verken melodisk eller ved valg av instrument. Det er ingen sax-solo, fele solo eller tromboner.
Avslutningen på låtene er harry gjort. Det virker som produsenten har sagt: Okey, vi har 3 minutter: KUTT! I stedet for å tenke: Hvordan avslutte låten maksimalt spektakulært.
 Nok en gang:
Det virker på meg som om det er valgt låter som skal funke på radio, og på hitlister som låter , og ikke visuelt på scenen. Nå gleder jeg meg til å se visuelle løsninger.
Jeg ttror ikke vi har en soleklar Eurovision topp 8 i år.
Men jeg tror vi har en låt som kan kjempe topp 8, og innenfor der ta hvilken som helst posisjon, hvis vi isatser på en arbeidsseier og på flaks. Vi  har dessverre ingen låt i år som står ut som en vinner. Vi har heller ingen som står ut som katastrofe.
Det blir likevel spennende å følge låtene på hitlistene fram til delfinalen 7.mars"
Jeg legger også merke til at ingen følger vinneroppskriften: Start med et refreng, gjør hva du vil, gjenta refrtenget, moduler og gjenta refrenget noen ganger til.

Delfinale 1. Foleketeateret i Oslo 7.3.14

1: HIlda og Thea Leara : "Best friends boyfriend" (5/10)
Friskere enn jeg hadde trodd. Gir meg Tone Damli og Butterflies assosiasjoner.
Refrenget kommer litt seint i gang, og når det kommer fester det seg ikke hos meg.


2: Mo: "Heal" (8/10)
Mo kan ikke rømme fra at han synger som Michael Jacson. Det gjør også at låta i mitt hode prosessereres i et MJ-filter. Jeg tror dette filteret ikke er unikt for meg. Da avgjøres denne låta mye av om MO har danseferdighetene, tilstedeværelsen som kreves. Som låt er den for meg for flat til å kunne hevde seg i topp tre internasjonalt.  Men, med god framføing, er dette en verdig representant for landet vårt


3: Dina : "Needs" (2/10)
Åhh. Dette virker som en slik låt NRK tar med fordi country trekker seere, men de vet innerst inne at dette ikke funker. For meg blir dette melodisk uinteressant. Det skjer ingenting, og ikke engang i lydbildet. Plutselig kappes tapen på slutten. Her er det ikke en gjennomtenkt, dramaturgisk slutt for å si det sånn. Min vurdering : 2/10

4: Linnea Dale " High Hopes" (9/10)
Heller ikke Linnea har guts til å lage en hit, og starte med refrenget. Det starter veldig rolig, ekstremt velprodusert og lekkert. Så lekkert at refrenget smyger seg inn i mine hjernevinninger, uten at jeg skjønner at det skjer. Det er forskjellen på kunst og grøt. Likevel, jeg føler ikke denne låta har en dramaturgisk oppbygging som vil gi et episk respons-øyeblikk i salen.
På den annen side har den en subtil elagant discostil som vil håve inn jurypoeng. Og en del folkestemmer. Det er nok denne jeg kommer til å blakke meg på når avsemningen kommer, selv om jeg tror det er Carl Espen som trekker det lengste strået.
Men, jeg personlig elsker låta som noe jeg kan høre når jeg lager risgrøt og vil føle meg trygg
Det er som regel ikke en vinneroppskrift til MGP.

5: Timbre, Frikke og Ida " Frozen by your love" (4/10)
Jeg synes flere låter i årets MGP sliter under at de ikke "tar av". Heller ikke denne.
Det blir litt uspennende, kaotisk og famlende fram mot refreng. Et refreng som er greit, fengende etter 2 Gin Tonic, men ikke noe å starte kvelden med. Det blir som en drink som loves å være fresh, men som viser seg å være litt muggen, tam og unnselig.

Semi 2: Lørdag 8.3

1. Cir:Cuz: ""Hele Verden" (3/10)
Går tilsynelatende rett på, men ikke på refrenget. Dette er også en av låtene som insisterer på å gå utenfor oppsrkiften, men heller ikke våger å være original. Da havner en på den kjedelige, middelmåidige.

2. Martine Marbel: "Right Now! (7/10)

Martin Marbel er en av artistene som har jobbet mest i
utlandet. Klem

Norges nye soul-prinsesse leverer et refreng som fester seg, selv om jeg ikke ba om det. Denne låta gjør det vanskelig for meg. Den er profft produert for  listene når som helst. Men jeg ser ikke helt hvordan denne skal gjøres dramaturgisk spennende på scena. Låta føles klippet av, av samme ufølsomme klipper som de andre. Likevel, jeg personlig elsker denne stilen i MGP.






3. Oda & Wulff: "Sing" (5/10)
Låta kommer raskt til refrenget, men mangler luft til å la Oda skinne. Hun var en av favorittene i X-faktor.
Låta er en av de jeg klarer å nynne uoppfordret og u-oppfordret i ulike sosiale lag !

Dessverre blir det litt for valiumaktg.....

4. Knut Kippersund Nesdal "Taste of you"(6/10) 
Dette er en kompis av meg! Forsåvidt spennende åpning. Men starter retningløst, og ender i kaos. Dessverre. Knut kan mye bedre enne dette, Hvor er hans 20-30 talls, nyskrevne låt i tradisjon fra Byran Ferry "The Great Gasby"? , Likevel han synger klokkereint og er en sjarmerende kar,

5. Charlie: "Hit me up". (5/10)
Tittelen blir for dum for meg. Låta har vi hørt før! Men om den klatrer den lange vei, eller den korte, vet bare Moi, etterhvert. Denne er tøff, framoverlent og moderne. Tøff åpning i alle fall!

Semifinale 3:

1. Moi: "Bensin" (6/10)
"Eg spurte om vann du ga meg bensin. Eg spurte om fred, men havna  i krig".  Dette er det litt sørgelige bakteppet fra Moi, basert  på personlige erfaringer
Jeg tror på Moi i denne sangen. Hun har levd. Den har et lett alternativt preg over seg, og det plager ikke meg. Spennende nok, men usikker på denne visuelt i København:

2. "El Cuera":  "There aint no love in this city no more! (7/10)
Dette låter så trygt, så profft og så stilig at det ikke er noe spørsmål, Denne går heltl klart til finale. Refrenget fester seg som en mainål i- september

3. Ilebek: " Who needs the universe" (4/10)
Framstår schozfren og difuss.

4 : E.Carew: "Soul survivor" (5/10)
Denne britisk/norske låta framstår moderne, fin å høre på. Men heller ikke denne er en låt du stopper ved og tenker WOW, denne vinner, Likefullt en kompetent pop-låt

5.: Carl Espen: "Silent Storm" (8/10)
Eneste rene ballade. Ganske stor i formen. Dessverre stommer den litt opp for meg, selv om jeg tror den vinnner den norske finalen. Den er eneste ballade. Det er en moderne ballade i "Truls"-landskapet, og den har et refreng som er lett å huske melodien på.
Dessuten ser det ut som at Carl Espen har faenskapen som skal til for å vinne. Han sender klistremerker for låta rundt i hele verden!


Utifra låtene hørt på et bra anlegg tror jeg Carl Espen vinner. Han har en moderne ballade, og en sangstil som er populær
Det er heller ikke så dumt å sende en ballade, sunget av en mann. Det vil skille seg ut, i alle fall ut ifra de som er valgt fra andre land så langt.