Når ting blir litt personlig..... Nora synger om en avdød venn, som også var en god bekjent av meg

Her sitter jeg midt oppe i sirkuset rundt MGP i alle sine fasetter, så kommer jeg over denne artikkelen om Nora Foss Al-Jabri i dagens Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2012/01/20/kultur/melodi_grand_prix/nora_foss_al-jabri/musikk/tv_og_medier/19857881/

Når jeg leser teksten så ser jeg at det er tidligere TNT-musiker Dag Stokke hun synger for i sangen "Somewhere Beautiful". Det visste jeg ikke. Jeg visste selvsagt at Nora og Dag kjente hverandre. Men ikke at sangen er så dedisert til han fra henne. Dette gjør det hele ennå sterkere for meg i morgen. 
Det gjør det nesten vanskelig for meg å skulle bedømme sangen som en vanlig konkurrerende låt etter dette, så jeg må regne meg som inhabil når det kommer til denne sangen.


Når det er sagt, så håper jeg alle behandler både Nora, sangen og budskapet med verdighet.
Det har alle fortjent. 


Dag Stokke og jeg var sammen i Respons Ten Sing som ungdommer, vi samarbeidet en del i forbindelse med KFUK/KFUM arrangementer som Tenåringstreff og denslags på 80 og 90 tallet. 
I den senere tida var vi i startgropa for et samarbeid om en musikkfestival på Gjøvik.


Dag Stokke var en slik fyr som alle elsket,  og ville ha en bit av. Mange bærer et mye større savn enn meg. Men jeg husker det siste møtet vi hadde sammen før han sjekket ut for siste gang. Da var han fortsatt optimist. Dag var alltid optimist. Det er jo også det denne trøstesangen handler om. At det finnes noe vakkert, noe fint midt oppe i savnet etter å ha mistet noen.


Sangen "Somewhere beautiful" klarer faktisk å synge om sorg, på en slik måte at det blir oppløftende og optimistisk. "If you don`t cry, why should I".  Akkurat noe som Dag kunne finne på å si. Dag var en mester med tangentene. Når jeg hører pianostrengene spille i morgen vil jeg tenke på Dag helt til tonene fra strengene dør ut etter tre minutter. 
Takk Nora og Dag. Lykke til i morgen.