Takk for denne gang!

Kjære alle ESC og MGP-interesserte som har lest bloggen min i sesongen fra i januar til i dag.
Nå er årets sesong over, og det blir vel ikke noe særlig fres i MGP eller ESC-diskusjonene før i desember igjen, da vi begynner å vite litt om neste års artister.


For å oppsummere årets sesong så er det kanskje lov å si at nivået på låtene i MGP i år var hakket svakere enn i 2009 og 2010. Det gjorde at den låta som sto mest ut, og var umiddelbart kanskje var mest fengende egentlig ikke var spennende og solid nok for Europa.


Neste år ønsker jeg meg trygge artister, med hauger av selvtillit på scenen og låter med gode kvaliteter og som er skikkelig produsert.  Dersom du er litt urutinert i et sirkus som ESC ender du lett opp me å synge surt under et så sterkt nervepress.


Jeg ønsker meng ingens hoder på fat. Jeg tror Skjalg Solstad og co. tar tak i dette, vet hva som skal til. Men de kan ikke å trylle. Skal MGP få enda bedre låter, og artister med nok scenerutine til å takle presset i ESC så må de beste norske artistene vi har ikke feige ut, men stille opp. Det samme gjelder landets aller beste låtskrivere.


Det er grunn til å feire at diskusjonen om østblokk og vestblokk-stemming nå bør legges død. I 2009 vant Norge. I 2010 vant Tyskland, i år vant Azerbadjan. Men det var historisk spredt stemmegiving, og det var bare små marginer som gjorde at ikke like gjerne Italia eller Sverige vant.
At Italia også kom så høyt med en sløy, sofistikert jazzlåt er det også grunn til å rope et lite hurra for.


Konklusjonen må være at uansett hvilket land en låt kommer fra, så ønsker Europa seg kvalitetslåter med habile, trygge vokalister. DET er hva vi bør lete etter i MGP neste år.
Og finnes det ikke 21 slike, så bør NRK vurdere å kutte èn delfinale og ha litt færre, men bedre deltakere. 


Jeg ønsker NRK Lykke til med arbeidet med å videreforedle MGP, slik at vi til neste år igjen kan se Norge i finalen i ESC. DET må være målet. 


Takk for nå, folkens!