Endelig!! Prøvene er i gang i Kyiv!

FOTO: EUROVISION.TV
 (https://eurovision.tv/gallery/sweden-s-robin-bengtsson-was-first-up-on-the-new-stage)

I dag klokka 11.00  (norsk tid) startet på mange måter årets Eurovision i Kyiv. Nå er en del av pressen og fansen på plass og dekker prøvene fram mot første semifinale 9.mai. 

Selv skal jeg følge forberedelsene fra godstolen og via nettet. Men som en service til dere som følger med på bloggen min så skal jeg dekke dem godt, og legge ut bilder og videoer fra prøvene etter hvert som de dukker opp.

Er Robin Bengtsson rett og slett for kåt?

Hva legger Robin Bengtsson i dette tegnet? Hvorfor vil han
ta av seg alle klærne, men uten å "gå videre"? 

(OBS: Dette blogginnlegget utvkler seg til en on-going process om hva denne handler om. Kanskje er det ikke teksten så dum? Kanskje er det jeg som er teit? Kjør debatt i kommentarfeltet :-)  ) 



For meg er en god Eurovision-låt en troverdig låt hvor alt stemmer og henger sammen. Når personen som synger teksten, er troverdig utifra hva som formidles, og når det sceniske understreker totalhistorien. Gode eksempler er Aleksander Rybak som sang om seg selv med et musikalsk landskap inspirert av norsk og russisk folklore, understreket av dans fra hans hjemland.
Et annet godt eksempel var Måns Zelmerløw, Jamala og Lena fra 2010. Artister som formidlet en historie så troverdig at de kom gjennom skjermen.

I år er Italia for meg en slik låt. Den skal jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg.
Men hva er det Robin Bengtsson fra Sverige formidler til oss i "I can`t go on"? Er han rett og slett for kåt? Er det det sangen handler om?

Italias gledesfylte, mentale ørefik i en klasse for seg. Min vurdering av de direktekvalifiserte.

Francesco Gabbani gir oss en ental ørefik uten at vi nesten
legger merke til det. I stedet får vi lyst til å danse. Som de nakne
apene vi tross alt er? Bak all vår "siviliserte" levemåte i vesten?

I år er det sju år siden sist en direktekvalifisert låt vant Eurovision. Det skjedde i Norge da Lena vant med "Sattetelite" for Tyskland.  I år kan det skje igjen. Etter at Italia flere ganger har ligget høyt, og med en andreplass i 2015 tror jeg det er Italias tur i år. I alle fall om det skulle gå slik jeg håper, og tror. 

Dette er min vurdering av årets direktekvalifiserte.

Jeg er "Lost in Estonia!". Min vurdering av 2.semifinale av Eurovision.

Estland er et av landene som får 10 av 12 poeng i min vurdering
av andre semifinale i Eurovision. 

I dag skal jeg vurdere 2.semifinale i årets Eurovision. Her starter Norge som nummer 12. La oss håpe 12 er lykketall som gir oss mange tolvere. 

Jeg kommer til å gi 1-8, 10 og 12 poeng til hver av låtene. Vurderingene er rene smaksvurderinger, og terningkastene sier nødvendigvis ikke noe om hvordan jeg vurderer låtas sjanser. 

Latvia, Belgia og Finland topper min liste. Vurdering av semi 1 i Eurovision 2017

Latvia får 10 poeng i min vurdering av Semfinale 1. Ingen tolver i denne
semien. Men mange høye poengsummer. Snittet er 6 poeng, av 12. 

(For english readers. There will be an english version of each review beneath the norwegian version. I will rate from 1-12 points.) 

Også i år gir jeg min vurdering av årets Eurovision-låter. Dette er hundre prosent basert på min smak og ikke hva jeg tror. Heldigvis er tro og håp noen ganger sammenfallende. Jeg vil ta en og en semifinale før jeg ender opp med å vurdere de direkte-kvalifiserte. Jeg gir poeng fra 1-8, dernest 10 og 12. 
Jeg ba i fjor om tilbakemeldinger fra dere om hva jeg skulle vektlegge. Da fikk jeg noen tilbakemeldinger om at det er min mening om låtene som er viktig, ikke så mye faktainformasjon om artistene også videre. Derfor går jeg i år litt mer rett på min vurdering, men tar med litt fakta der jeg mener det er noe spesielt som er verdt å nevne. 

Kynisk spill

Det er trist at det blir sånn. 

Nå er det ikke uvanlig at land som er krig har "svartelister" over folk de ikke ønsker inn i landet. Vi har jo senest sett at norske politikere ble nektet adgang til Russland fordi de sto på en slik liste.
Vi skal huske at Russland har okkupert deler av Ukraina i strid med alt av folkerettslige regler.
Derfor er det jo litt rart at Russland velger å sende en deltaker som står på en slik liste.
Samme argumentasjon brukte Russland ovenfor Norge da f.eks Venstre leder Trine Skei Grand ble nektet innreise til Russland.
De mente det var Norges ansvar hvem vi valgte å sende til konferansen hun skulle ha deltatt på.

Her kan det virke som Russland bruker Julia for å lage bråk.

Samtidig er vel ikke Ukraina uten ansvar her heller. Smidighet og diplomati må til fra begge sider i slike tilfeller.
Nå håper jeg bare at EBU-sjefen Jon Ola Sand og resten av organisasjonen gjør bruk av alt de har av diplomatiske evner.

Sist jeg var i Kyiv i 2010 var mitt inntrykk at at det på gateplan, i folket var en god sameksistens mellom russisk og ukrainsk kultur. Selv om jeg ikke borret dypt i dette.

Uansett, mitt Europeise hjerte banker litt nervøst når slike saker dukker opp. Dette er ikke hva Europa og Eurovision handler om for meg. Jeg vil et Eurovision skal være en uke i året hvor vi alle kan samles til en morsom fest med farger, god og dårlig musikk, og feiring av ulikheter.

Nå skal vi kanskje legge oss på minnet hva som er slagordet i årets Eurovision: "Celebrating Diversity".

#eurovision #esc2017

Ukraina har gjort klart dokumentet som nekter russiske Julia (27) å opptre i Eurovision

Kampen mellom Ukraina og Russland fortsetter.

DAGBLADET.NO

Har svenskene nok med seg selv?

Svenskene legger ned det tradisjonelle "Inför Eurovision" hvor de presenterer de ulike låtene som deltar i Eurovision Song Contest. I Norge går en motsatt vei og lar dette være påske og lørdagsunderholdning.
Jeg synes det er merkelig av svenskene å legge ned dette.
På meg virker det om om SVT er mer opptatt av seg selv og sitt, enn de er av Eurovision.

Da de arrangerte den internasjonale finalen forrige gang foregikk den i en mindre arena enn finalen i deres egen nasjonale finale.
Nå vil de ikke la sine svenske medborgare få bli kjent med sine konkurrenter.

Det er kanskje ikke så nøye, bare Sverige vinner? Eller?

Uansett, jeg er glad for at Stig Karlsen og resten av gjengen i NRK også i år har så tro på konseptet med "Adresse Kiev" at de bruker dette som påske og lørdagsunderholdning.

I en tid hvor Europa er mer splittet enn på lenge mener jeg det er viktigere enn noen gang å presentere musikk fra ulike Europeiske land for hverandre, og ha en hyggelig og morsom kappestrid hvor vi diskuterer hverandres musikksmak og finner en vinner, men hvor det viktigste er å feire hverandres ulike musikksmak fra land til land og ikke minst møtes til en stor fest i Kyiv i Mai.

At Sverige ikke vil delta for fullt i vorspielet til festen får bli deres business, men jeg synes det er litt rart.

Her er en artikkel jeg skrev i dag om dette for escNorge.net

https://escnorge.net/kiev-2017/nrk-satser-pa-adresse-kiev-som-lordagsunderholdning-mens-svt-legger-ned