Gutta kan bli kappet til bålved i kveld.

Nok en lørdag med delfinale. En totalt sett mye sterkere enn forrige uke, som for min del hadde litt vel lave skuldre. Det spilte lissom ikke så stor rolle for meg hvem som gikk videre, selv om Maria Solheim og "Nordlyset" var den jeg gjerne ville ha til finalen. Men det var ingen MGP-vinnere som ble presentert på scena forrige uke.

I kveld er det annerledes. Det er slett ikke usannsynlig av vinneren av årets MGP står på scena under kveldens delfinale. Her er min vurdering av kveldens låter. 

1. "Own Yourself" - Dinaye

Dette er et norsk/svensk/amerikansk samarbeidsprosjekt. Disco-kjøret går her fra start til. Låta spilt på mobil eller liten høyttaler yter ikke sangen full rettferdighet. Den krever skikkelig høyttalere, med bass, så grooven og rytmen får ligge der og buldre for å understøtte de presise blåserstøtene. Jeg hører Lionel Richie her, jeg hører Michael Jackson og noen hører litt av Madonna. Når en låt minner om en del andre låter kan det være en fordel, og ikke en ulempe. For når en sang minner om flere låter, så må jo nesten også alle disse låtene ligne på hverandre. Dinaye er kanskje Norges råeste på å synge og danse samtidig. Jeg forventer et ganske tradisjonelt, litt Motown-inspirert danseshow i formasjon. Men, MGP-redaksjonen elsker å overraske. Vi får se! Dette er den låta som får meg i best dansehumør i kveld. 

MIN VURDERING: 8/12 

2. "Smile" Big Daddy Karsten

Skandinavias enste åpne homofile rapper Big Daddy Karsten synger om mannen sin, som er vakrere når han smiler, men som aldri er stygg. Et litt overraskende innslag fra en rapper er dette særdeles lørdagsvennlige refrenget som er florlett som sukkerspinn og søtt som annet godteri fra en kiosk på et tivoli, 

På mange måter åpner Bid Daddy Karsten døra til sin egen genre, rapp og hipp hop,  for MGP-publikummet med denne låta. Men ei dør går alltid begge veier. Så jeg tror nok også at han leder noe av hip-hop publikummet inn i MGP sin verden med dette livsbejaende refrenget. Big Daddy Karsten er en personlighet som har mye energi og positivitet. Jeg vet at han har bidratt backstage med å motivere de andre som skal på scenen. Får han fram den energien, greier å rappe så presis og med trøkk som han pleier, og attpåtil greier å synge så bra som det kreves, så kan dette også bli en overraskelse i kveld.  Den mangler litt variasjon eller et løft mot slutten for å nå helt opp. Men jeg koser meg jeg. 

MIN VURDERING: 7/12

3. Ole Hartz: "Vi er Norge"

Denne låta ble ifølge Ole sendt inn under tittelen "Trolldans" og da med en helt annen tekst. Jeg har ikke hørt den opprinnelige, men det kan godt være at denne låta hadde kommet lenger inn mot hjertet mitt med den originale teksten. Det er for meg veldig lite gjenkjennelig i den historien som fortelles. Det blir mest en rekke med påstander jeg tvinges til å ta stilling til. Nei, dette er ikke Norge for meg. Det er som melkesjokolade, kanskje en liten del av Norge. Men det er ikke det Norge jeg kjenner. Derfor blir det litt vel eksotisk og konstruert for meg. Fele-lyden er godt produsert. Den låter fyldig, har trøkk og driv. Ole synger dessuten veldig bra, også live Jeg var så heldig å få utsette Ole for en liten MGP-quiz, og vet at han er en særdeles koselig kar med en joivial utstråling. Så dette kan bli gøy på scena, og om en kun tar det musikalske så er dette litt sånn sjømanns-shanty, litt dovrefjell-fele, og litt revy-vise. Det blir litt vel sprikende for meg.

MIN VURDERING: 3/12

Og her kan du se min lille MGP-quiz med Ole : 

4. "Witch Woods"- Emmy

For noen merkelige greier. Her er vi litt i Kate Bush landskapet, vi er litt i det lekne, rampete Billie Eilish universet, men aller mest er vi i Emmy-universet. Vi som husker hennes "Ai ai ai ai" fra MGP jr. kjenner igjen hennes tydelige signatur i lydbildet. Denne lyse, små-jente aktige stemma over et komplisert lydbilde som spenner over alt i fra balkan-ompa ompa, via dubstep og elektronisk popmusikk. 

Det er så originalt dette, og samtidig så fengende at dette kan bli et høydepunkt i kveld. Men, den har også stor fallhøyde. Faller de for fristelsen til å dykre klisjéene med bål, spisse hatter og boblende gryter kan det bli en rar Halloween-pastisj. Men får de fram det mer symbolske mørke i låta, så kan dette løftes til å bli "art pop" av ypperste merke. Ryktene sier da også at vi får en mer urban forståelse av låta gjennom dagens framføring. 

Min vurdering: 10/12

Så til slutt vil jeg ta for meg kveldens finalist, som er direktekvalfisert til finalen. I år synes jeg det er en mye større logikk i hvilke låter som får gå rett til finalen, og hvilke som må gjennom en delfinale. For meg er det nok de sterkeste låtene som er direkte i finalen, og de største seierskandidatene er blant de forhåndskvalifiserte. Jeg for min del holder fortsatt KEiiNO og deres "Monument" som den låta jeg både håper og tror mest på. Men det er ti låter vi ennå ikke har hørt. 

Kveldens finalist er Kaja Rode. En godt skolert sanger, som var meg i The Voice for fire år siden og kom Topp 5 der. Låta er i et klassisk Eurovision-univers. For meg som nettopp er Eurovision-fan, så er jo det ting jeg liker. Men dette er en euro-ballade med musikalske kvaliteter langt utover det som er vanlig for slike, synes jeg. Her leker en seg med harmoniske krumpspring. Ja til og med disse velkjente modulasjonene blir så snedig håndtert i denne låta, at vi blir sittende med spissede ører og spørre oss; Hva var det som skjedde her? 

Rykter fra prøvene sier at Kaja leverer vokalt i verdensklasse. At det er et stort nummer.

Det er jo en slik låt vi foreløpig mangler. Låta med vindmaskin, kappe, flagrende krøllet hår, pyro der vi forventer det og den lidenskapelig framførte "high note". 

Denne låta kunne framstått som veldig konstruert. Men piano-anslagene, det melankolske harmoniene og lekenheten løfter dette til å bli både gjenkjennelig og originalt. Jeg er utrolig spent på å se og høre dette live, og tenker at dette kan bli vinneren av hele MGP! Hvis alt klaffer. 

MIN VURDERING: 10/12

Vel blåst...... mohahahah

 

Her er mine kjappe og litt rotete kommentarer etter kveldens sending 😀

For det første, mangel på publikum ble mindre slitsomt enn jeg hadde forventet. I starten var lydmiksen litt ubalansert, og den kunstige publikumslyden bli for høy og påtrengende. Men det gikk seg fort til. 

Når det gjelder låtene så er ikke jeg super overrasket over vinneren etter å ha sett framføringen live. Blåsemafian var full av liv, energi humør og trøkk. Mens JORN dessverre virket litt ukomfortabel. Vi mumlet i sofaen her om at han kanskje har hatt litt for lite prøvetid.  Jeg fikk litt samme følelsen som med Bjørn Johan Muri i 2010. Fantastisk vokal, men litt stiv i formen. 

Jahn Teigen var kjent for ikke å ta regi. Kameramennene måtte bare følge han. Ikke omvendt. Jørn er kanskje mer vant til scene enn TV. Dessverre. Stig Karlsen, mgp sjefen, kommer fra rockemiljøet og hadde nok gjerne ønsket rock til finalen. Men, folket bestemmer. Denne gangen vant korpsmiljøet over rockeverkstedet. 

KEiiNO har en fantastisk låt som lukter"VINNER" lang vei i "Monument". En sterk tekst og historie. Men scenisk ble det for mye mono-chrome i kveld. Om det kan løses med litt andre kostymer, annet lys, eller noe vet jeg ikke. Men for meg var det noe her som manglet. Jeg tror det handler om grafiske elementer, annet lys eller noe mer kontraseterende klær. 

TIX overrasket meg. Jeg er 53 år og kjenner ikke hans musikk så godt. Derfor var hans vokal overraskende sterk for meg. Det er proft å droppe de høye tonene når du kanskje vet at du ikke fikser dem live. Det gjorde TIX. Så er showet gjennomarbeidet og på mange måter flott. Men dette blir jo Hviterussland 2.0. Sommerfuglviengene deres under Eurovision fra Fornebu i 2010 er legendariske. Men ufrivillig komiske. Vi må nok finne oss i at disse englevingene blir gjenstand for mye ironi, memer og sarkasmer. Men, hva er vel Eurovision uten slike "over the top"-bidrag? Noen må ta ansvar å levere disse. Kanskje er det Norge som er på den vakta? 

En ting jeg likte, og som jeg har etterlyst siden i fjor er en forklaring på hvem som plukker ut de direkte-kvalifiserte og hvorfor. I kveld fikk vi en tydelig og klar forklaring på det. Om vi er enig i ordningen er en annen sak. Men nå fikk vi det i alle fall forklart. 

Blåsemafian vant det hele. Jeg så kveldens delfinale med datteren min på 5 år for første gang. Hun sa da de spilte at føttende mine klør av glede på de høye tonene, pappa! Da er jo en småbarnspappa solgt, og stemmene sendt. 

Gratulerer til mussikantene fra "Let loose" bevegelsen!  

Og gratulerer NRK med vel blåst........ 

MIN VURDERING AV LÅTENE I FØRSTE SEMI

Nå er vi i full gang med årets MGP. Jeg trenger dette nå. Vi står foran seks fantastiske uker med ny musikk, spektakulært TV og artige diskusjoner om smak og behag. Noe vi vet egenlig er umulig, men som vi allikevel forsøker oss på i MGP. 

Her er min vurdering av kveldens fire låter som skal konkurrere om én plass i finalen. Men jeg har også vurdert de to låtene som allerede er kvalifisert til finalen, og som skal få vise seg fram i kveldens delfinale. Jeg gir påoengskalaen: 1-2-3-4-5-6-8-10 og 12

JORN: "Faith bloody faith"

Jorn blir i heavy-metall miljøet verden over betraktet som verdens beste heavy-vokalist. Så sent som i 2019 turnerte han USA med utsolgte hus, samtidig som han er stor blant annet i Tyskland. Låta "Faith Bloody Faith" er skrevet av blant andre Aage Sten Nilsen. Dette er noe så så spesielt som en "schlager" i heavy-drakt. Men den heavy-drakten er så uhyre kompetent gjort at ingen mister noe av sin identitet på veien. Samtidig er dette tilgjengelig nok til at de som ikke er metall-fans i utgangspunktet føler de får døra i trynet. Tekst-messig er dette et betimelig oppgjør med all blind, fanatisk tro slik jeg tolker det. 

Jeg tipper at dette blir kveldens vinner av delfinalen.

Min poengsum: 10

Stina Talling: "Elevate"

Dette er en låt som føles som et delikat, tynt krystallglass. Det er skjørt og det er lett å knuse. Jeg synes dette er en velprodusert pop-låt. Behagelig for øret, og en tekste jeg tror mange kjenner seg igjen i. Særlig de unge. Det jeg har å utsette på låta er at refrenget føles litt kort. Men det er et godt drag i bassen på refrenget som gir glasset en stødig stett å stå på. Men det er ikke mye feilskjær fra 17 år gamle Stina som skal til før dette går i tusen knas. Det er altså veldig en make or break.

Min poengsum 8

Beady Belle: "Playing with fire"

Dette starter lekent med en bassgang og en groove som virker lovende. Beathe S Lech, bosatt på Lillehammer, har skrevet og produsert alt selv. Men så skjer det ikke så mye mer føler jeg. Det hele stopper opp, og blir for meg på kanten av kjedelig. Tross modulasjon og høye toner. Dessuten burde noen jobbet litt mer med teksten. Det finnes en grense for hvor lenge det er kult med enderim på fire, desire, hire, wire også videre. Men, dette er kompetent gjort, men kunne blitt så mye bedre. Dessverre

Min poengsum: 4 

Blåsesmafian: "Let loose"

Tre musikanter tar skrittet fra å være bak solo-artistene og fram i lyset. Disse har vært på Europa-turne med Markus og Martinius, Jamie Cullum og mange andre. Før delfinalen har de gitt notene til låta til samtlige norske korps. I Norges største Zoom- møte var mange av korspmusikerne og selveste gardemusikken tik Kongen med å spille låta. Dette er fengende og morsomt, men jeg må si at som med Beady Belle  virker det ikke helt ferdig. Likevel dette får i gang dansefoten, og jeg støtter guttas prosjekt med å få gjennomslag for å spille live om de så skulle vinne og skal representere oss i Rotterdam. Ja takk til mer live musikk på esc-scenen. 

Min poengsum: 6 

DE DIREKTE KVALIFISERTE:

KEiiNO: "Monument"

Keino altså! Her har de laget en fantastisk låt om hva som står igjen etter oss etter at vi forlater denne verden. Det flirtes med samiske sagn om at vi lever videre tross uttørrede elver og skuknede bålplasser. Tenk alle som lever såkalte "små liv" men som aldri får monument på sokkel eller gater oppkalt etter seg. De som alltid sier hei. De som alltid stiller på korpsdugnaden. Den vennen som alltid ringer selv om du ikke ringer tilbake. Jeg synes dette på mange måter er en bedre låt enn "Spirit in the sky". Både joiken, den samiske hviske-rappingen er bedre integrert, og Alexandras sylskarpe og klare stemme bærer låte, understøttet av Tom Hugos trygge manns-stemme som ikke har fått noen solo-partier denne gangen.  De har ikke forlatt sine pop-røtter. Det er tydelig KEiiNO preg på dette. Det vitner om integritet, ærlighet og lojalitet ovenfor fransen. Flere, store utenlandske bloggere som Wiwi bloggs er fra seg av begeistring, og de snakker om mulig seier også i Rotterdam. Jeg våger ikke tenke slike tanker. Det er for tidlig. Det er faktisk også 20 låter igjen å bli avslørt i årets MGP. Men dette står til toppkarakter for meg. 

Min poengsum: 12

TIX: "Ut av mørke"

"I kveld er det lov å være hore" har vært Tix sitt budskap til folket i noen år. Nå er det ikke et slik budskap. Tix har tatt det helt ned og leverer en pop-ballade med autotune. Det blir meg noe litt robot-aktig og rart over det hele. Det er som om Teigen er tilbake fra sin salige himmel, med en låt han ikke turde gi ut fordi det var for kjedelig. Tekstmessig er vi på Ole Ivars nivå med du åpnet min himmel. Det er engler og det er en fakkel i regnet. Klisjéene står i kø. Denne kunne deltatt i MGP på nittitallet. Men for meg passer den ikke helt i 2021, selv om jeg vet at "kidsa" og mange andre ser dette som moderne og tidsriktig. Når det er sagt er ikke jeg spesielt opptatt av moderne og umoderne. Det som er viktig er om den treffer meg. Men denne gjør det dessverre ikke det. Likevel er det superkult at Norges største pop-stjerne stiller opp i MGP på høyden av sin karriere. Og jeg er glad for at låta ser ut til å treffe veldig mange andre. For ellers ville det virket meningsløst med en direkte-kvalifisering til finalen. 

Min poengsum: 5

Israel bør velge "Can´t stop a hurricane"

EscNorge.no skal vurdere de israelske finalistene til Eurovision. Eden Alene har fått ni låter å velge mellom. Tre av disse går til en finale. Så er det en av disse tre som til slutt blir Israels bidrag til årets Eurovision.  

Derfor har jeg også gitt min vurdering som blir en del av escNorges team.

Det er ikke Edel Alene som synger på disse innspillingene, som er demo-versjoner sunget av demo-artister.

Edel Alene var også tenkt å skulle representere Israel i fjor, men da ble jo hele greia avlyst.

Jeg er bare sånn passe imponert, og tror ikke at Israel trenger å forberede seg på å arrangere Eurovision igjen, bare to år etter forrige gang. 

Men det er noen litt småmorsomme saker innimellom her. Av disse har jeg gitt best poengsum til låta "Can´t stop a hurricane". 

Her kan du høre og se alle låtene: Israels ni låter

Og her er min vurdering: 

«Can’t stop a hurricane»

Suggererende, seig men tung ballade. Kler stemmen godt, og med en gjenkjennelig historie for mange.   8 poeng

«Coming out» 

Stabling av klisjeer og nonsens. Noen ganger er det helt fint det. Men her blir det bare passe fengende.   5 poeng

«Flying»

Pen, ordinær gospel. Men her går ikke teksten noe sted. Den griper meg ikke helt. Dessverre. Men iørefallende melodi. Kjente nesten ikke ingen stemmen hennes her.  7 poeng

«La La Love» 

Joda, jeg kan kjøpe denne kommentaren til isolasjonen i 2020. Mange føler det vel som om vi ikke har kommet oss ut av pyjamasaen. Nå vil vi at gleden skal smitte, ikke sykdommen. Lekende og morsomt. Men den mangler et tydelig refreng med trøkk. Blir litt spinkelt.  5 poeng

«Rise up today»

Uinspirert EDM uten noe substans verken tekstmessig, melodimessig eller produksjonsmessig. Her renner vannet tynt dessverre. 3 poeng

«Set me free» 

Litt kule elementer her som løfter det litt opp over det helt ordinære. God, rett fram stemmebruk. Her stresser ikke Alene med å imponere med stemmen. Det funker. Utover det er ikke dette noe topp-materiale.  6 poeng

«Shoulders» 

Morsom gjenkjennelig for mange dette. Når du sammen med partneren din blir sittende å scrolle på mobilen framfor å «have some fun». Musikalsk blir dette for lettvint og fort gjort. Virker uinspirert og rotete på meg. 3 poeng

«Spilling magic» 

Dette er en slags gospelballade som jeg ikke skjønner meg på. Det er som et hekkeløp hvor løperen stopper hver gang det kommer et hinder, i stedet for å lekende lett å hoppe over. Da blir det kjedelig, og lite imponerende. 2 poeng 

«Ue la la»

Det krever mot å lage en låt som er på knappe to minutter. Morsomt å høre Alene på sitt eget språk. Her blir det likevel syntetisk rytmer, og klisjé-aktig bruk av kunstige blåsere og autotune. Men, det er i alle fall ikke gjort lenger enn nødvendig. En pussig, litt original sak som kan skille seg ut. 6 poeng