2.semi, reconsidered

Etter å ha hørt litt mer på låtene har jeg funnet ut at jeg var litt rask forrige uke i mine vurderingen. Så her er min litt nye vurdering.
MGP handler  om å finne èn sang. Èn sang som har melodiske, kompositoriske og framføringsmessige kvaliteter nok til å overbevise en fagjury om at vi bør til finalen. Og en sang som Norge liker så godt at vi føler den kan representere oss med stolthet. Jeg er fan av ESC fordi det binder Europa sammen i en stor fest, hvor alle land konkurrerer med hverandre uten altfor mye bråk og leven. I fjor ble "Haba Haba" senket av fagjuryen, og vi røk ut i semien. Låta ble for enkel. Det er for meg viktig å være med på festen i Baku, og jeg har derfor også tattt med dette i vurderingen denne gangen. Det er etter min smak den mest monotone delfinalen, med mye som kan høres likt ut ved første gangs gjennomhøring. Men når jeg har vurdert låtene litt mer enkeltstående har noen vurderinger forandret seg litt. Her er min mening om delfinale 2:

1. Cocktail Slippers: Keeps on dancing
Dette er Little Stevens uke. Onsdag er det premiere på serien "Lilly Hammer" hvor Little Steven spiller hovedrollen, og på lørdag stiller jentene hans opp i MGP. Det er nemlig Bruce Springsteens gitarist, Little Steven som har den store beskytterrollen ovenfor jentene i Cocktail Slippers. De har spit mange konserter i USA, og har platekontrakt med Little Stevens plateselskap. Dette er freske jenter, som i låta har kombinert litt av klappinga i hender som vi kjenner i låter helt tilbake til Jahn Teigens: Blir Bra igjen. Koret kan minne litt om Rolling Stones sin "Sympathi for the devil, men låta står helt klart på egne bein. En artig, ærlig rockesak som handler om en "fremmed katt" som forviller seg inn på dansegulvet. Om men prøver å fange henne så vil hun bare "keep om dancing". Jeg liker dette. Den stikker ut i denne delfinalen med sitt gitarbaserte og luftige preg. Jeg gir: 8/10

2. Isabel Ødegård: I´ve got you
Sukk, så koselige låter Tom Hell skriver! Det er han som står bak denne låta som modell og nabo til Tom Hell skal synge. Dette er en flott, flott ballade som bygger seg melodisk opp til nesten symfoniske høyder. Akkurat slik vi er vant til at Tom Hell kan. Den har et refreng som fester seg, men som har en slitestyrke som gjør at det kanskje ikke fester sånn helt med en gang, men når det sitter så stitter det. I gamle dager var det viktig at en ESC-låt hadde et refreng som satt umiddelbart. Det kan være viktig fortsatt, men låtene spilles nå så mye mer før finalene at det ikke er så viktig lenger. Dette er litt naivt sunget, med et koselig, varmt stort orkester i bakgrunnen. Litt easy-listening Ray Coniff aktig. Vanskelig å si hvordan dette ville slå an i Europa, men jeg har troa på at dette også vil overbevise fagjuryene. Spenningsmomentet er hvordan Isabel synger live, hun har tross alt ikke så mye sang erfaring.
Jeg gir 8/10

3. Tommy Fredvang: Make it Better
Hanne Sørvaag, vår svensk/norske MGP-grossist står bak denne låta. Og akkurat som jeg opplever med slike proffe låtskrivere av og til, så blir dette også litt samlebåndsaktig. Det starter i hundre og det fortsetter i hundre. Det rare er at jeg ikke synes det er noe energi i dette heller, selv om det går unna.
Det blir flatt, og lite dynamikk mellom vers og refreng. Heller ikke får jeg tak i historien Tommy Fredvang forsøker å fortelle. Hva dette handler om har jeg ennå ikke helt fått tak i. Sorry, Tommy, du er en hyggelig fyr. Og sorry Hanne, du er ei kjempeålreit jente, men dette blir kjedelig og statisk for meg: Jeg ender opp med 3/10

4. Rikke Lie: Another Heartache

En liten ballade som får meg litt til å tenke på Butterflies med Tone Damli Aaberget. Denne vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om. Den skifter litt ut ifra mitt humør, og situasjon. Låta starter flott, og bygger opp til et refreng som jeg kan være med på å like. Rikke Lies litt naive, lyse stemme kler låta greit. Men to minutter uti låta stopper det litt opp. Det blir verken fugl eller fisk. Ikke blir det veldig symfonisk vakkert som i Isabel Ødegårds låt, men heller ikke blir det tøft. Så jeg kan ikke ende høyere enn 5/10

5. Malin Reitan: Crush
Malin har lagt bort refrengene som sommer, skolefri, bading eller skolesekker. Nå er det Crush som gjelder! Dette blir ikke veldig originalt for meg. Det er lettbeint disco, uten noen spennende arrangement eller finesse synes jeg. Vokalen er produsert sånn at et virker som om det går litt for høyt for Malin.
Men den har et refreng som har noe for seg, men noen sterk låt er ikke dette for meg dessverre.
Jeg gir 5/10

6. Plumbo: Ola Nordmann
Denne gruppe har fått mye forhånds-PR etter Spelemannprisen, og noen bestemte seg for å stemme på disse allarede før de hadde hørt låta deres. VG har drevet en PR kampanje som kanskje ikke var ment å hjelpe Plumbo, men som har fått det resultatet at bandet har fått massiv drahjelp fra media inn i MGP sirkuset. Men det gjør ikke låta hverken bedre eller dårligere. Dette er et allsang-refreng som limer seg fast på hjernen, og blir der. Det gjorde også Nederlands bidrag som var med i den internasjonale finalen i 2010 på Fornebu. Men låta ble senket når det kom til avstemning, og den røk ut i semifinalen. Det ble for lettbeint og enkelt. "Haba Haba" røk ut av semien i fjor, fordi juryen mente den også var for enkel, og stillestående. Jeg synes det er mest moro når Norge er med i finalen, og ikke ryker ut i semien. Jeg er redd denne hyllesten av oss selv, på norsk, med kaptein Sabeltann-komp, DDE-trekkspill og et refreng som er klin likt refrenget til LSK´s suportersang blir felt av de Europeiske fagjuryene og vi kommer oss ikke videre fra semien. Dette er ikke "my cup of tea". Det blir også litt rotete med et irsk preg når det handler om en nordmann.  Denne skiller seg likevel ut i delfinalen, og har fått så mye PR at denne seiler nok rett videre til finalen i Oslo Spektrum. Jeg ender opp på 2/10. Sorry, guys! Lykke til, uansett.

7. Minnie Oh: You and I
En sang om å merke at tida går, vi blir alle eldre og vi får ikke alltid muligheten til å leve livet vi ønsker oss. "Everyone seems to live their lives, it`s on time that I live mine. I am getting older, but I know that there still is time".Dette er refrenget som lengst og sterkest har sittet på hjernen min fra denne delfinalen. Jeg elsker tyngden i produksjonen, og kjenner meg godt igjen i teksten. Ønsket om noen ganger å legge alt bak meg, og stikke av, for å gjøre akkurat hva jeg vil. Sammen med henne jeg elsker.
Kompet minner litt om Robyn, men det er ikke noe plagiat i det hele tatt. Dama er klin gæern og har lovt et vanvittig glitrende show. Sangen handler om å gjøre hva man vil, før det er for seint. Så jeg regner med at Minnie_Oh gir mye av seg selv. Denne artisten er en hard arbeidende artist fra det musikalske undergrunnsmiljøet i Oslo, som fortjener et større publikum. Det finnes en del  i England og resten av Europa er fra seg av begeistring for denne sangen på ulike nettfora, så denne vil ha noe i Europa å gjøre. Norge har aldri sendt denne type låt, det hadde vært gøy å få henne til Spektrum i det minste. Jeg gir 9/10

7. Rikke Normann: Shapeshifter

Dette er også en låt som har mange fans ute i Europa. Dessverre kommer den rett etter Minnie Ohs elegante, men fengende låt. Dette gjør at Rikkes låt KAN drukne litt på lørdag, og at folk tenker: Enda en sånn en. Jeg håper ikke det. For dette er en skikkelig "dance-floor filler". "Don`t cage me, synger Rikke, og er ganske utfordrende med sine katteklør i denne låta.

Hun var med ifjor og sang om forsmådd kjærlighet. Nå vil hun ha det røft, tøft og sexy.

Det har heller aldri Norge sendt til ESC. Kanskje på tide å vise at nordmenn også har soverom, og at vi ikke alltid bare sover der.

Låta er en klassisk dance-låt, med et refreng som fester seg lett. En åpenbar kandidat videre, men det er bare plass til tre. Men i valget mellom Ola, eller Rikke Nor(d)mann velger jeg Rikke. Så vi får se. Jeg ender på 8/10

Videre herfra vil jeg dermed ha Minnie Oh, Rikke Normann og Cocktail slippers.

Men tipper nok at Plumbo tar en av plassene og trolig vinner denne delfinalen.