Den siste tidas debatt om hva som er norsk kultur er ikke ny og den er ikke forbeholdt kronikker av FrPs Christian Tybring Gjedde, journalist Jon Hustad og kulturminister Haja Tajik. Vi hadde omtrent eksakt samme debatt i fjor. Da var det bandet Plumbo som skapte furore under Spelemannprisen da de kalte Madcon for "Mokkamann". Vokalisten Lars-Erik Blokhus, som senere var med i Melodi Grand Prix fikk øl i hodet som en avskyreaksjon fra en av musikerne i Kaizers Orchestra. Plumbo deltok i MGP med låta "Ola Nordmann", og var skyhøye favoritter. Men det norske folk ville heller la seg representere av norsk-persiske Tooji. Debatten raste i ulike MGP forum i Norge. Hva er norsk kultur? Hvem bør representere oss i utlandet.
Dette er derfor ingen ny debatt. Den er heller ikke forbeholdt eliten.
Den norske kulturen er i endring. Ingen har sagt seg uenige i det. Poteten kom til landet med potetprestene, før den kom var jordskokk vanligere. Vi har fått ris, som vi laget risgrøt av. Noe mange ser som rotnorsk. Vi innførte en tysk skikk med juletre, og mange regner Pizza Grandiosa og Taco som nasjonalretter foran TV´n en på fredagskvelden.
Og hva er det vi ser på TV-skjermen? Vi ser i stor grad utenlandske TV-konsepter som Idol, X-faktor, Skal vi danse. Hvis vi da ikke ser amerikanske serier som CSI, House, eller Madmen.
Vi har gjort helgehandelen på et kjøpesenter, som gjerne ligger et stykke utenfor sentrum. Dit har vi kjørt bil. The american way. Mens de små, hyggelige butikkene i sentrum er lagt ned har amerikanske/multinasjonale klesmerker overtatt både butikkstativene og i gatebildet.
Vi kler oss i Conversesko framfor fornuftige vintersko uansett temperatur, og drikker Cola framfor hjemmebrygget øl.
Nissen som før var en fjøsnisse har blitt etn amerikansk utgave av Santa Clau. Vi feirer ikke lenger allehelgensdag, men kaller det Halloween og feirer det med utskårede gresskar slik vi har sett det i Amerika.
Vi blir tjukkere fordi det blir solgt større og større poser med chips, burgerne blir større og større. Vi kaller det american size. Vi baker ikke muffens lenger, men kaller det Cupcake og dobler størrelsen.
Så drar vi på treningssentrene, the american way, framfor å gå på ski i skauen. Kanskje fordi vi ikke har skisko, men bare Converse?
Kanskje vi i bilen til kjøpesenteret hører på radio. Her hører vi i all hovedsak amerikansk pop med amerikanske artister. Kommer det en en norsk artist, så er det gjerne med amerika-inspiret countrypreg.
Alt dette er eksempler på amerikanisering av norsk kultur, som Norge har underkastet seg, og det helt uten massiv innvandring til Norge fra USA. Er det da innvandring som er den eneste, og største trusselen mot norsk kultur. Om nå en slik trussel finnes.
Jeg mener det er viktig å ta vare på norsk mat, norske oppskrifter, norskspråklig pop, melodier med røtter i det norske, jeg synes det er viktig å bevare små bygde og bysentra framfor digre kjøpesentra.
Men, det er mange som elsker denne amerikanske kulturen, og det må jeg leve med og akseptere.
Det jeg kan gjøre er å engasjere meg i det som betyr noe for meg. Å spre kunnskap og engasjement om norsk, hjemmelaget mat, om Europeisk popmusikk som vi kan være heldige å oppleve i for eksempel Eurovision Song Contest. Jeg personlig vil heller høre ti typisk øst europeiske låter, framfor en gnålete amerikansk soullåt ala Maira Carey, hvis hun holder på fortsatt da.
Vi er forskjellige. Derfor opplever vi også ulike ting som fremmed. Jeg bor på Tøyen i Oslo. I en blokk som på folkemunne kalles "homseblokka", eller for å gjøre det amerikansk: "gay towers". Fordi det bor mange homser her. Jeg har ikke hørt at de har problemer med å ferdes rundt på Grønland. Riktignok med ett stygt unntak for noen år tilbake. Mange av oss som bor her kommer med polposene sine inn hos den lokale muslimske slakteren. Grønnsakene kjøper vi billig og godt i en lokale grønnsaks og avissjappa på hjørnet rett ovenfor slakteren. Vil jeg klippe meg kan jeg gå til Melody Frisør, som hver morgen spiller litt på fiolinen før han klipper folk i sjappa si, uten kjedetilknytning. Jeg opplever derfor at mange innvandrere heller beskytter og utvikler norsk kultur med slaktere, småbutikker, matlaging framfor å true den.
Men så ser jeg at andre ser annerledes på det. Det må jeg tåle og respektere. Det er kanskje min viktigste norske kulturarv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar