Jeg går for gull og velger meg Nora. Både i tro, håp og kjærlighet.

Nå har jeg nettopp vært i NRK Østlandssendingen sammen med Hanne Hoftun fra NRKP1 og snakket om lørdagens finale. Jeg ville før jeg gikk dit bestemme meg for hvem som er min favoritt til å ta hjem seieren. Nå har jeg bestemt meg. Både i tro, håp og kjærliget: Jeg velger meg Nora Foss Al-Jabri og den vakre "Somewhere beautiful". Hvorfor? Les mer her. 

Det har vært litt utfordrende å finne èn favoritt i år, for jeg har hatt mange.  Men flere av dem kom seg ikke til finalen, dessverre. Av de vi skal se og høre på lørdag har jeg lenge hatt Tooji som favoritt, jeg har heiet på Reidun Sæther og jeg har også likt Bobby Bare og Tommy Fredvang.

Men nå har jeg bestem meg. Jeg håper og tror Nora vinner. Jeg forsto at Nora var min favoritt til å vinne da jeg så Fjørtofts forhåndsprogram i går. Da fikk vi låtene presentert i kortversjon etter hverandre. Da forsøkte jeg å se og høre dem med friske ører og øyne. Det starter med et brak, fortsetter med et brak, trommemaskinene surrer og går, det hoies ropes, energien bobler i alt ifra pub-rock, til danserytmer, til techno og disco. Som et bakteppe surrer debatten om for og imot Plumbo, kulturelite, Mokkamanndiskusjon, hvem har vært urimelige, synger Malin surt eller ikke? Kulturelite, Politisk korrkethet, by og bygdekultur. Den gode og dårlige smak. Er Bobby Bare norsk nok til å sende til Baku, hva med låta "Sammen" som handler om alt som skjedde etter 22.juli osv. osv. Det er som om avisoverskriftene flimret nærmest foran øynene mine. Det er pyro, det er lys, det vrikkes og vinkes med armer og ropes Ååhhhhh.......det går likar no, eller noe i den duren.

Så blir det stille. Deilig stille. Inn kommer 16 år gamle Nora Foss Al-Jabri. Alene, uten fakter eller voldsomme effekter. I hjertet sitt bærer hun historien om en fantastisk fyr fra Raufoss som heter Dag Stokke, og som var hennes gode venn. Han døde i våres, og hadde mange venner i musikkmiljøet på Gjøvik. Mange kjente Dag. Han var gitarist i TNT, organist i Raufoss kirke, og var der for alle som trengte hans kreativitet eller tilstedeværelse.
Nora står der og synger sangen sin til Dag, som hun var så glad i, og som hun savner.
"Somewhere Beautiful" er en sørgesang, men også en optimistisk sang. "If you dont`t cry, then why should I" synger Nora, der hun forteller om drømmen sin der hun møtte Dag igjen på et vakkert sted.

Det er for meg den sangen som skiller seg aller mest ut i finalen. Både på grunn av tempo, tema og intensitet. Nora bærer hjertet i hånda, og gir det til oss fra scenen. Skjørt, verdig vakkert og barnlig. Jenta er bare 16 år,  og formidler sorg og savn ekte, ærlig og nakent.
Det ekte, ærlige og sanne er aldri kjedelig  for meg. Livet er ikke kjedelig.  Nora foredrar hver eneste setning med full innlevelse og intensitet. Ikke minst er det en sang som vil gi gjenklang også hos andre som har mistet noen, men som trenger å komme seg videre og smile igjen.

Nora er halvt Irakisk og kan gjøre seg godt forstått i vertslandet Azerbaijan. Hun vil være et fenomen og en snakkis, slik hun ble ved sin opptreden hos Oprah Winfrey. "Den lille jenta med den store stemmen". Nora er ei sjarmerende jente som med sin brede erfaring, til tross for unge alder, kan takle mediepresset i Azerbaijan på en glimrende måte, og være en verdig representant for Norge.
Slike sanger gjør det ofte godt i Eurovision. Senest i 2009 kom en rolig låt, med en enslig syngende jente  fra Island så høyt som andreplass med sangen "Is it true". Det er bare tøys å si at det bare er up-tempo og krampaktige fengende refrenger som gjør det bra.

Norge må passere en Europeisk fagjury for å komme til finalen i Baku. Det var denne juryen som vraket "Haba Haba" i fjor. Den ble for enkel. Noras låt er så god melodisk, og så trygt framført at fagjuryen ikke vil nøle med å sende henne til finalen. Tror jeg.
Noras låt har ligget høyt på iTunes, er mye ønsket på norsk radio også og kan være den mest samlende representanten  å sende.

Det er Plumbo som ser ut til å være størst favoritt på ulike målinger. Dagbladet har sitt MGP-barometer basert på spilling på Spotify. Spotify har vel rundt 4 millioner brukere på verdensbasis (tror jeg). Jeg vet ikke hvor mange aktive brukere det er i Norge. Dagbladet opererer med prosentttal, og ikke antall spillinger. Det kan derfrfor teoretisk være alt fra 100 til 1000 000 spillinger som er grunnlaget for statistikken.
Så vi vet ikke om denne målingen sier noe om antall folk som vil stemme på Plumbo, eller de andre.

P4 hadde sin meningsmåling, men her var spørsmålsstillingen uklar. De vekslet mellom spørsmålet: Hvem TROR du vinner? Og hvem HÅPER du vinner?
Jeg kunne lett svart Plumbo på det første spørsmålet, men ikke på det andre. Så heller ikke her fester jeg helt lit til tallene. Det er faktisk fortsatt åpent hvem som vinner. Og i mange målinger hvor man skal finne favoritter spørres det ofte om hvem TROR du vinner, og det er klart at mange tror Plumbo vinner, men det er ikke dermed sagt at de liker den og stemmer på den.

Det er et jevnere løp på iTunes lista og en del andre målinger og med andre vinnere. For eksempel i bladet "Her og Nå" som har Reidun Sæther som vinner, selv om det statistiske grunnlaget her var noe lite.

Jeg har stor tro på låta til Tooji også. Den er på en god andreplass hos meg. Men dessverre overbeviste han ikke helt vokalmessig i delfinalen i Florø. Dessverre. Men sitter dette som det skal i Spektrum kan   det være at jeg stemmer på han også!

Dette er min konklusjon. Heia Nora på lørdag!! På Gjøvik sitter Gjøvikfolk samlet i kulturhuset  for å heie henne fram til seier Jeg sier som Jahn Teigen: "Optimist, vet det går bra til sist. Så lenge jeg lever her, er jeg en Optimist"
Rykter sier at vi alle bør glede oss til to gedigne og flotte pausenumre også i morgen. Jeg gleder meg!! Husk å stemme i alle fall, uansett hva du stemmer på! Ikke la andre bestemme for deg.