Da jeg vokste opp hjemme i Hunndalen var mitt første møte med det årets Eurovision-låter en kassett fra Esso´n oppe i gata. Som regel besto kassetten kun av coverversjoner. Når vi skulle ut på en biltur eller noe, så satte vi på den kassetten. Jeg føler at årets spanske bidrag kunne vært med på en slik kassett fra tidlig åtteitall, uten at jeg hadde stusset over det. For Spania stiller i år med en tidløs, eller noen vil kanskje si gammaldags, Grand Prix ballade.
Blas Canto heter aristen. Hvis du ber noen lukke øya og se for seg en spansk Eurovision sanger, så vil vedkommende sannsynligvis få et indre bilde som stemmer ganske godt med årets deltaker.
Blas har gitt ut fem album, deltatt i den spanske finalen av MGPjr i 2004. Han sier at hans store drøm hele livet har vært å delta i Eurovision. Nå gjør han det. Med en sang som er veldig tro mot den slags musikk som det har vært en del av i Eurovision.
Jeg er jo Eurovision-fan og liker Eurovision-musikk. Selv om jeg er 100% av den oppfatning at alle slags genre hlrer hjemme i konkurransen, så er det allikevel noen låter som låter veldig "Grand Prix". Sanger som blir som en essens av konkurransen.
Men nå er et slik at den som drikker en slags essens rett fra ei flaske kan bli litt overveldet. Essensen trenger å få følge av noen moderne ingredienser og inngå i en moderne rett. Jeg synes dette blir litt for mye Grand Prix-konsentrat uten originalitet og spenning.
Du vet ganske nøyaktig hva du får.
Likevel, jeg misliker det ikke. Det er bare det at jeg har smakt denne typen låter så mange ganger før, at jeg kjeder meg litt.
Men for all del, en internasjonal Grand Prix finale uten en erketypsik Grand Prix låt er jo heller ikke en skikkelig Grand Prix finale. Så takk for at du bidrar til det Blas. Men, i 2021 er nok Grand Prix noe litt annet enn på kassetten fra Hunndalen på åttitallet.
Min vurdering 4/12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar