Sider

Femte delfinale. Latter, glede og smil. Fordi lite står på spill

For meg er lørdagens delfinale et overflødighetshorn. Med fem delfinaler har vi blitt presentert for 25 låter. Da har vi råd til å skjære ut av veien mot Eurovision seier enkelte ganger. Og i denne delfinalen har vi ingen vinner av Eurovision. Jeg tror ikke vi har en vinner av MGP heller.
Men fy flate hvor moro vi skal ha det i den nordnorske delfinalen. 
I denne delfinalen får samtlige låter meg i godt humør, på litt forskjellige måter. 





Kevin Boine: «Stem på mæ»
Jeg hadde et øyeblikks forelskelse i denne låta i noen minutter, søndag kveld da den ble sluppet. Men da hadde jeg et par glass hvitvin innabords.
Når hvitvinens filter på hjernegangene var borte dagen etter forsvant noe av forelskelsen. 
Fortsatt synes jeg det er en litt morsom melodi, med et gammeldags, fengende refreng.
Men låta er en gryterett satt sammen av litt for mange ting, uten at det alltid henger sammen. Her er det tullejoik,  utydelig satire og budskap, rapp, balladesang med autotune, banjo og country-stemning. 
Sorry, jeg kan ikke gi dette høy skår. Men jeg blir ikke sur av det heller.  Faktisk humrer og ler jeg ganske godt.

Min vurdering 3/10



Elin and the woods: «We are as one»
Det starter så stemningsfullt og fint dette, og digre trommer drar meg gjennom verset inn i et refreng som er behagelig, melodisk og lett. 
Men så durer på en måte låta i det samme gjennom alle tre minuttene. Selv om jeg kan like musikk som har en slags monotoni, og som setter meg i en tilstand, så synes jeg det skjer litt for lite her. Hadde ønsket meg et tydeligere drop, et sted i låta. I tillegg sliter jeg litt med å oppfatte budskapet her. Fordi det synges på engelsk, samisk og det joikes. 
Jeg har i utgangspunktet sansen for denne type musikk, og vi mangler det etniske i finalen. Så jeg mener denne hadde fortjent en plass i finalen. Men det skal et magisk sceneshow til for å løfte denne inn på en mulig pallplass i finalen.

Min vurdering: 7/10


Liza Vassiljava : "I am gay"
NRKs redaksjon inviterer folk til å sende inn låter. Når da en saksbehandler i barents-sekretariatet sender inn en låt, og NRK spør om hun ikke kan framføre den selv, så er det MGP på noe av sitt vakreste. For at det skal ha troverdighet når NRK inviterer, er det viktig at noen låter er med. Med ganske totalt ukjente artister og låtskrivere som ganske enkelt har sendt inn en låt. 
Dette er en uhyre enkel, men effektiv låt. Fra de første linjene henger jeg meg på, og da refrenget kommer kjenner jeg treningslysten komme. Denne er som skapt for spinning! Jeg synes det lekes veldig godt med ord og rim her. Som en anmelder skrev, så er denne låten både teit, smart, fengende, intelligent og inkluderende. Men mest av alt er det gøy og fengende. 

Min vurdering: 7/10


Jenny Jensen : «Mr Hello»
Jeg har så stor respekt for en artist med mot til å levere en låt langt utenfor den genren hun vanligvis forbindes med.  Dette er faktisk veldig morsomt og humørfylt. Om det funker i MGP eller Esc tror jeg ikke, men vi har veldig mangelfull statistikk for dixieland, eller ragtime i ESC. Så hvem vet? 
Jenny går i alle fall all in. De har ikke falt for fristelsen til å bruke kun noen elementer dra dixie-land  i en ellers vanlig poplåt. Neida, de kjører linja helt ut. 
En overraskende låt, som også får meg i godt humør. Men jeg tror heller ikke denne skal på pallen under den norske finalen i Trondheim. Men velkommen til MGP, igjen Jenny Jensen! Det er alltid moro med deg på scenen. 

Min vurdering: 5/10


Ingen kommentarer: