Det var litt av en kveld i går for et engasjert menneske som meg. Valg måtte gjøres. Jeg kunne velge å følge Georgias nasjonale finale på nettet, eller jeg kunne velge å følge den hviterussiske finalen, eller jeg kunne se innsettelsen av Trump til USAs president.
Jeg valgte det siste. Hans tale skremte vettet av meg, og det var tungt å legge min toårige datter Marie etterpå. Hun ville ikke sove. Kanskje hun merket mitt redde harehjerte?
Siden kvelden i går ble i overkant skummel for min del var det litt pussig å sjekke nettet i dag for å finne ut hvem som gikk til topps i den georgiske finalen og som dermed skal representere landet i Kyiv i Mai. Det var hele 25 sanger med i konkurransen, og det var en kombinasjon av jury og seerstemmer som stemte fram Tako Gachechiladze og sangen "Keep the faith". Jeg kjenner ikke til artisten fra før, og et raskt søk på google ga meg ikke noe fyldig informasjon om artisten, bortsett fra at hun i 2009 var en del av gruppen "3G" som skulle representert Georgia det året i Moskva, men låten ble diskvalifisert på grunn av politisk innhold.
Hun har også skrevet "Keep the faith" selv. Og selv denne låten også har et politisk budskap er det ikke så spesifikt som "We don`t wanna putin" i 2009.
Mitt internett-søk på artisten viste at hun har blitt omtalt i Chicago Tribune ved en anledning.
Låta er en ganske ordinær, pompøs ballade. Litt som Conchita Würst uten skjegg. Det er litt merkelig når jeg sitter og ser opptredenen hennes og tenker, hmmm.... det er noe som mangler. For så å komme på, aha! Skjegget mangler.
Stemmen bærer låta, og den har de ofte etterlengtede modulasjonene.
Jeg er litt usikker på hvor langt det bærer for Georgia. Dersom det blir få ballader i år, kan den kanskje hevde seg fordi hun er så trygg på scenen, og den fanger en tidsånd.
Men jeg er litt redd vi får et år med mange alvorlige kvinner som synger om alvorlige ting etter Jamalas seier i fjor. Derfor kan kanskje Norge i år profitere på å sende noe helt annet enn en alvorlig ballade, men det får vi komme tilbake til senere. Albania har jo også en kraftfull ballade-aktig sak, selv om den har et noe mer rytmisk pop-preg over seg. (http://eurovisionharlekin.blogspot.no/2017/01/albania-arets-frste-lat-i-eurovsion.html)
Du kan jo dømme selv. Dette er Georgias bidrag 2017:
Også Hviterussland hadde sin finale i går. Hviterussrne valgte ingen tung ballade i år, men en "trekopp-duo" som sang en sang som jeg sliter litt med å bli klok på. Er det folklore, er det en slags energi-drikk-reklame, eller er det et forsøk på en slags allsang aktig sak?
Jeg må innrømme at artistene og framføringen her står i veien for låta. Men om jeg bare hører på den, blir jeg i godt humør av den. Etter å ha tilbrakt en av feriene mine i Minsk i Hviterussland vet jeg hvor glade og musikalske mange hviterussere er. Derfor har denne låta også noe autentisk over seg som jeg liker. Jeg mener jo at Eurovision er på sitt beste når hvert land sender en låt som representerer smaken og kulturen i hvert enkelt land. Jeg føler at Naviband gjør nettopp det. Men det blir litt gnålete og for intenst etterhvert.
Naviband vant ikke blant folkestemmene, men fikk toppscore hos juryen: Låta heter "Historyja majho zjytstsia", som betyr "Historien om mitt liv". Men med såpass mye hey hey hey, ai ai ai ai i teksten er det kanskje ikke så mye å fortelle?
Jeg kan ikke love å skrive like mye om alle land som kommer med låter etterhvert. For det skjer mye i tida framover nå. Men jeg gjør utvalg av stoff som jeg synes er interessant. Når alle låtene er klare kommer jeg med en vurdering av dem alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar