Også monstre kan bli elsket og tålt.

Det er flere låter jeg kan ha "heie"-plakater til i Spektrum i år.

Men den som jeg har fått gåsehud av, og vinnerfølelse av er "A monster like me".

Ikke bare på grunn av den utrolig dynamiske og vakre melodien.

Men teksten på låta synes jeg er vakker. Mulig jeg trekker tolkningen litt langt.

Men teksten griper meg. Det er et mysterium. Hva er det grusomme denne mannen har gjort som unggutt, og som gjør at han betrakter seg selv som et monster? Og denne jenta, ser hun også seg selv som monster?

Jeg synes det er vakkert. Hvem av oss kan med hånda på hjertet si at vi ikke av og til ser oss selv som ubrukelige, slemme, smålige. Vi ser oss selv som monstre alle sammen av og til.
Men også monstre kan bli elsket og tålt.

Det er vakkert.