Første vurdering av årets MGP låter.

Det nærmer seg midnatt!
Da kommer årets låter til MGP.
En gruppe på russisk Facebook hadde ikke helt fått med seg tidssonene, og la ut åtte av låtene tidligere i kveld. 
Men på grunn av pliktene som småbarnspappa har jeg uansett ikke kunnet sette meg ned for å høre låtene før nå.

Min vurdering av låtene blir veldig spontan, og vil bli oppdatert etterhvert som jeg hører dem.
Jeg gir så en karakter fra 1 til 10, basert på førsteinntrykket.
Ettervhert vil jeg gi en mer grundig vurdering.
Erfaringsmessig har lyttesituasjonen mye å si for hvordan låter virker.
Derfor forteller jeg at jeg hører låtene ved hjelp av min Mac og Bose Noise Reducer hodetelefoner.

Så da er det bare å vente på første låt: 

Alexandra Joner: Cinderella

Foto: NRK

Wow! For en lovende start. Jeg er opptatt av av låter skal være visuelle i Eurovision. Det er ikke nok at det er gode radiolåter, de må ha elementer som skaper bilder av hvordan de kan gjøre det på scenen.
Og her er det full pakke. Låta går bæng, rett på refrenget. Et refreng som fester seg lett i alle fall hos meg.
Låta er drivende godt produsert, og jeg er sikker på at den vil løfte seg flere hakk med Kringkastingsorkesteret i den norske finalen.
Jeg er spent på hvor bra hun synger live med orkester. Men nå vurderer jeg ut i fra plateversjonen, og gir en klar åtter.
http://nrk.no/mgp/alexandra-joner-1.12155548  Vurdering: 8

Contrazt: Heaven

Og vips så var vi tilbake på åttitallet. Låta er arrangert med dansebandgitarer, og stakkato blåserekker akkurat slik vi hørte det i GP-låter på åtti og nittitallet.

De siste åra har snart alle slags genre vært med i finalen, untatt det helt klassiske retro Grand Prix. Her får vi det det så det holder.

For meg blir det helt feil at de synger på engelsk. Når vi først har med danseband, så burde de tatt den helt ut og sunget på norsk.

Dette er jo en låt som ville kunne hevde seg i "the dark ages" på 90 tallet. 

Men ikke i år. Det blir for lettbeint, etter min smak. Selv om det er godt humør i låta da. Den irriterer meg ikke. http://nrk.no/mgp/contrazt-1.12155569 Vurdering: 4

Erlend Bratland: Thunderstruck

I fjor var det ikke en eneste modulering. Allerede nå har jeg funnet to. Etter tre låter. Det blir ikke Gramm Priks uten.
Men låta som sådan er min første skuffelse.
Jeg synes versene er rotete, og jeg synes trommeproduksjonen her er flat.
Låta gir Bratland virkelig sjanse til å briljere stemmemessig. Den går lavt i toneleie, og klatrer oppover. Nesten så en kunne se for seg Freddie Mercury gjøre denne låta.
Det går for lang tid før refrenget kommer synes jeg. Refrenget sitter godt, når det kommer. Teksten er monumental og stor. Og jeg tviler ikke på at dette er viktig for Bratland, om hvordan han skaper historien om sitt liv fra tvil på seg selv. Men likevel er det noe her jeg ikke helt kjøper.
  http://nrk.no/mgp/erlend-bratland-1.12155412Vurdering: 6



Ira Konstaninidis: We don`t worry

Her sliter jeg. Fordi jeg personlig ikke liker denne måten å bruke stemmen på. Samtidig vet jeg jo at det er slik jenter synger for tida. En syngemåte hvor på den måte stopper hver tone med litt pust og stønn. Dette er en låt som krever at vokalen briljerer. Dersom Ira greier å gjøre det med Kork i nakken i Spektrum er det en stor prestasjon. Låta er etter min smak rotete og uten retning.
Men jeg vet at mange vil si at det er det jeg som er, som ikke helt forstår denne låta.
Det får så være. Jeg liker jenta. Hun virker utrolig sjarmerende, dyktig og med passe dose selvtillit.
Likevel apellerer ikke dette helt til meg. Det er fengende til en viss grad, men svinger litt for mye hit og dit. Likevel blir det i øvre del av skalaen:
http://nrk.no/mgp/ira-konstantinidis-1.12155579
Vurdering: 7




Jenny Langlo: Next to you

Her kom nattas første tilløp til frysninger på ryggen! Dette er slik jeg personlig elsker. Mørkt, mystisk og kraftig. Det er noen utrolig spennende arrangementsmessige ting i verset her hvor harmoniene ser ut til å løpe løpsk. Det gir spenning jeg liker. Når refrenget kommer så er det etter min smak litt overarrangert. Det er trommevirvler som durer i diskanten, mens den drivende bassen og luften forsvinner. Jenny har en fantastisk stemme jeg har elsker. Min vekkelyd på mobilen er faktisk "Million dollar signs". Jeg skulle ønske de hadde valgt et litt luftigere arrangement. Da ville dette blitt  en tier. Men det er ikke langt unna: http://nrk.no/mgp/jenny-langlo-1.12155590
Vurdering: 9



Karin Park: Human Beings

Når jeg sitter og lytter slik jeg gjør det nå. Hvor jeg hører låtene for første gang er dette den låta som for meg virkelig utmerker seg. Den er bygget opp utrolig dynamisk, og det skjer noe spennende bak hver eneste takt. Enten det er noe melodisk, noe rytmisk eller instrumentalt.
Så, hva mer skal jeg si. Annet enn at dette blir min første tier i kveld:
http://nrk.no/mgp/karin-park-1.12155601
Vurdering:10

Marie Klåpbakken: Ta meg tilbake

Det var da fælt da. Skal det ikke snart komme noe som er dårlig. Synes det er et høyt nivå i år. Denne låta med fullt kringkastingsorkester og kor vil bli magisk. Litt dumt at de ikke har funnet en bedre slutt på låta. Det er litt som om de bare kutter opptaket.
Men det er detaljer. Jeg elsker at felene er så framtredende. Det kommer til å ta fyr da kickbokseren Marie Klåpbakken drar felesoloen. Etter solid innsats i bakgrunnen i "Hver gang vi møtes" er det moro å få henne fram i rampelyset. Hun kombinerer folkemusikktoneganger med eurodisco på en måte som er som skapt for Gramm Priks. http://nrk.no/mgp/marie-klapbakken-1.12155589
Vurdering: 9





Mørland & Debrah Scarlet

Det har hendt tre ganger jeg har fått følelsen av at her har vi en vinner! Ikke bare i norsk Grand Prix, men også internasjonalt. Første gang var med Anita Skorgans Karma i 1985. Den ble dessverre slått i den norske finalen av Bobbysocks med "La det swinge", som gikk hen og vant i stedet. Jeg fikk samme følelsen i 1995 da jeg hørte "Nocturne", og i 2009 med "Fairytale". Jeg har altså tatt feil, og hatt rett når jeg har kjent følelsen.
Denne låta gir meg helt klart følelsen. Absolutt alt stemmer for meg. Historien griper meg fra første stund. Litt Nick Cave aktig blir det nesten som en krimhistorie. Hva var det denne gutten gjorde? Og vil jenta likevel gå videre med han? Kjærlighet på bristepunktet er gjenkjennbart og sårt. Låta har den visuelle oppbyggingen som vil gjøre det magisk i Spektrum. Bare synd at Kringkastingsorkesteret ikke kan bli med til Wien.
Låta ligner ikke så mye på noe annet jeg har hørt i Eurovison.
Det gjør den unik, og jeg tror den kan vinne internasjonalt også. Om alt klaffer.
http://nrk.no/mgp/morland-_-debrah-scarlett-1.12155467
Vurdering: 10  (eventuelt 12)

Raylee: Louder
Jeg kan ikke noe for det. Men jeg blir alltid litt fnisete av Raylee. Under Stjernekamp ble jeg dypt imponert over innsatsen.
Men for meg ble det litt sånn "leke voksenstjerne". Derfor ble det alltid mer søtt enn tøft.
Og det er jo greit nok for ei jente på 17 år.
Derfor blir det rart når jeg som en 47 åring føler denne låta litt utdatert.
Jeg klarer ikke sette fingeren på det egentlig.
Refrenget er jo skummelt, for det hamrer seg inn i lillehjernen.
Men det blir litt for spinkelt og enkelt for meg.
http://nrk.no/mgp/raylee-1.12155466 Vurdering: 3 

Staysman & Lazz : Godt stekt pizza
Slike låter kan gjøres godt, og de kan gjøres dårlig.
Okey, så funker det litt i instrumentalpartiene.
Men også de som laget låta vet at dette er tøys. Det betyr ikke at det ikke får stemmer i MGP.
De får alle proteststemmene fra folk som synes MGP er noe ræl.
Så jeg bruker ikke noe energi på dette mølet. Derfor gidder jeg ikke vurdere den heller.
Meningen er å provosere. De lykkes til dels med det. Men mest kjeder de meg grenseløst.
http://nrk.no/mgp/staysman-_-lazz-1.12155462
Vurdering: 0

Tor & Bettan: All over the world
Nei, nei og atter nei. Jeg kan ikke ta seriøst at Tor og Bettan synger om to fantastiske fredsprisvinnere i en konkurranse hvor innleveringsfristen var 1.september. Fredsprisen ble delt ut i desember.
Jeg har ingen grunn til å tro at verken Tor eller Bettan ikke mener det de synger.
Men dette gir meg en ekkel følelse. Dette er en litt mislykket OL-hymne med jule-undertoner.
Faktisk blir det litt frekt å forsøke å være så "riktig" i en slik setting.
Enten får en tekst om verdens fredshelter være elegant og intellegent gjort, eller så får det være fest og moro. Her blir det bare dumt. Sorry.
Vurdering: 1

Jeg har laget en spilleliste på Spotify med årets låter. Du finner den her: MGP2015