Sider

Importert vinner, og imponerende Tooji fra tredje delfinale

Det norske folk har talt, og i går ble det favorittene som gikk videre, untatt Lise Karlsnes. Etter sending så jeg flere skrive at de hadde regnet med at hun skulle gå videre, og dermed glemte å stemme på henne. Etter min mening kastet vi bort en mulig internasjonal vinnerkandidat ved å vrake låta "Sailors". Vinneren ble Bobby Bare med låta "Things Change". Norske Tooji fikk andreplassen, mens låta "Sammen" tok tredjeplassen. Forsåvidt som forventet, men noe overraskende etter å ha sett liveopptredenene.





Forrige delfinale var preget av mye sur sang og kjedelige låter, etter min mening. Mens det i går var den ene mer spennende og morsomme låta etter den andre. Ingen sang surt heller. Det var to sure toner helt i starten av Toojis andre framføring. Men hva annet kan en vente når du som kommunal saksbehandler sender inn en låt, får den antatt, og blir sendt til Spektrum. Det er forståelig av nervene kan sette deg ut i to toner. Men Tooji tok seg fint inn igjen.

Vinneren ble altså Bobby Bare med låta "Things Change". Med seg på scena hadde han norske Petter Øien og ei jente som spilte fiolin. Jeg liker låta, jeg liker temaet i den. Men nå når det nærmer seg finale, og det begynner å bli alvor, så går de opp for meg at det blir rart å sende noe som er 100 % USA-importert til en Europeisk låtskriverkonkurranse. Det vil være litt rart ovenfor alle dyktige noske låtskrivere. Og når det er sagt, mannen er kanskje ikke utstyrt med den mest inviterende utstrålingen jeg har sett på noen TV-skjerm. Og kjemien med sin norske duett-partner syntes å være fullstendig fraværende. De sto ved siden av hverandre og sang tidvis hver sin sang følte jeg.

Tooji fikk den litt tve-egga andreplassen. Jeg sier tve-egget fordi andreplassen fra i går skal åpne hele showet i Spektrum. Det er normalt ikke et veldig godt startnummer. I går var det faktisk en fordel å få en tredjeplass framfor en førsteplass, fordi førsteplassen fra i går skal konkurrere blant de tre siste.
Tooji har liten erfaring fra store scener når det kommer til å synge. Men det kunne ingen se i går. Han eide scena, kameraet og publikum. Hørt fra stue-høyttalerne her hjemme var dette den låta som fikk mest "fyr" på publikum. Dansen og showet rundt låta var tight, det var tøft og det var tydelig. Noen av showene i årets ESC har flytt litt ut, og blitt utydelige for meg i forhold til historien som fortelles. Men når Tooji forteller om å bli fanget av nattens rytmer på et discotek, slik jeg tolker det, og dermed falle for en av de han er der sammen med og lure på om han burde dra eller bli så er det gjenkjennelig, og showet understreket historien på samme måte som Frikar underbygget historien i "Fairytale". Som kommunal saksbehandler er det jo forståelig at Tooji lurer litt på hvor lenge han kan være i rytmenes vold utover natta. Moro at en innsendt låt, fra en vanlig kommunalt ansatt blir stemt videre! Tooji er definitivt en av mine tre absolutte favoritter til å vinne finalen. Både når det kommer til håp og til tro.

Tredje plassen gikk til Yazeen og Julie Marie, som kanskje noe uforskyldt, kom med tidenes snodigste motvisjon i intervjuet før låta. For å vise hvor lett det er å være sammen på tvers av ulike kulturer, tro og bakgrunn sa Yazeen at han og Jule Marie kunne samarbeide selv om han bodde på Grønland, og hun på Nordstrand. Det er fire kilometer fra hverandre, og det skulle bare mangle om ikke naboer skulle kunne jobbe sammen. Men, jeg skjønner poenget hans, og det er edelt nok. Nordstrand er jo kjent som et strøk for stort sett hvite, etnisk norske folk med god økonomi, mens Grønland er mer sammensatt. Så jeg forstår hva han mente, men det hørtes litt smått og rart ut. Jeg kan like låta "Sammen" sånn passelig godt. Den er tøft arrangert, men i starten synes jeg det bare blir litt rotete og slitsomt, det er vanskelig å få tak i teksten de rapper. Den får et løft da det kommer et gospel-refreng mot slutten.
Mitt store ankepunkt mot denne låta er at det i ESC ikke er tillat med kor innspilt på tape, og det er tillat med maks seks mennesker på scenen. Skulle denne vinne i Spektrum og konkurrere i Baku, er jeg usikker på om trøkket blir det samme med bare fire, live korister.

Jeg er veldig glad for at Tooji gikk videre, selv om han har et litt vanskelig startnummer i finalen.
Så, hvem er så favoritter til å vinne hele MGP i år? Normalt burde vinneren være en av de tre vinnerne fra delfinalene. Da står det i så fall mellom Nora, Bobby Bare og Plumbo. Av disse har Bobby Bare det beste startnummeret, mens Nora har det nest beste. Mest inneklemt er Plumbo. Det kan også tenkes at Bobby Bare stjeler noen stemmer fra Plumbo. Jeg tror de frir til noen av de samme fanskarene i stuene.
Vi vet jo ikke hvor klart noen av disse har vunnet. Har de vunnet med èn stemme, eller med 100 000 stemmer? Derfor er det vanskelig å spå noe utfall. Men Nora er den eneste som stiller med en ballade. Den skiller seg helt klart mest ut, både på grunn av det enkle, stilige og rolige sceniske uttrykket. Men også fordi ingen har vært i nærheten av å formidle en tekst så godt som henne. Når du kikker på "The Voice" på TV2 er det interessant å se hvor mye Magne Furuholmen vektlegger nettopp denne egenskapen. Nora har både stemmen, en gripende historie og en formidling som langt overgår de andre. Hun synger rett etter Malin, som sang usedvanlig surt i sin delfinale. Gjør hun det i finalen også, vil Nora virkelig bli lagt merke til i denne lille "catfighten" mellom de unge jentene ;-p

Det er en åpen finale på lørdag, men jeg holder nok en knapp på Nora som vinner til slutt. Og det er ikke et dårlig valg. Andre jeg håper på som vinner er selvsagt Tooji, Reidun Sæther (med frisk stemme). Tommy Fredvang avslutter finalen, og har dermed det aller beste startnummeret. Det er forsåvidt også et helt greit valg til å konkurrere for Norge i Baku.

I finalen blir det også spennende å se om Stella Mwangi orker å gjøre sin opptreden. Jeg har så stor forståelse hvis hun ikke orker, etter å ha mistet pappaen sin som hun var så glad i. Men klarer hun å gjennomføre låta "Haba Haba" i Spektrum på lørdag tror jeg hun vil bli møtt med tidenes varmeste applaus.

Det blir en finale fullt av alle slags følelser for min del.

Her i huset er vi i ettermiddag klare for å se svenskenes første delfinale som ble sendt i går. Noen ganger er det herlig med PVR :-)

2 kommentarer:

KnutO sa...

Meget reflektert skrevet Anders! Men der du mener Bobby Bare og Petter Øien ikke var i dus på scena så var det stikk motsatte inntrykket jeg hadde. Jeg fikk med en gang følesen av at her var det en strålende kjemi, "they clicked together" som amerikanerne ville ha sagt. Det la jeg merke til umiddelbart. Hv så du som jeg ikke så? Og hva så jeg som du ikke så? Interessant det der:)
Jeg håper ikke tipset ditt går inn, sjøl om jeg er litt redd for det. Historien bak Noras sang er gripende, men jeg klarer bare ikke å like den, den gode stemma til tross. Det blir for kjedelig, den tiltaler meg rett og slett ikke og kaller ikke på følelsene mine. Det er det definitivt andre sanger som gjør, som "Times Change" og "High On Love". Ja, jeg har Bare/Øien som min største favoritt, men jeg vil definitivt ikke bli lei meg om Reidun Sæther vinner. Hun har den beste stemma i årets MGP, definitivt!
Ellers var det interessant å lese VG og Dagbladet på nett etterpå, fullt fokus på Tooji, Bare/Øien knapt nok nevnt i ei beisetning. Det sier meg at musikkpolitiet (som noen misforstått kaller kultureliten) nå vil kjøre fram han og muligens også Nora og prøve å tie ihjel Plumbo og Bare/Øien. Det tror jeg kan slå tilbake, folk gjennomskuer det og stemmer i mindre grad på Tooji og Nora enn de ellers ville gjort. Samtidig kan Plumbo og Bare/Øien stjele stemmer fra hverandre, kidsa vil være upåvirka og vil stemme Tooji, noe som kan gi han en fordel. Nei, dette blir voldsomt spennende. Min drømmegullfinale er Bare/Øien, Reidun Sæther, Plumbo og The Carburetors. Men vi kan meget vel få Tooji eller Nora og Tommy Fredvang kan overraske. Uansett vil vi få den mest spennende og uvisse finalen på mange år. Jeg håper bare ikke Nora vinner, for da mister jeg mye av min entusiasme i forhold til årets Eurovision.

Anders M. Tangen sa...

Jeg har det på samme måte med bandet som vant i Larvik sist lørdag. Dersom de vinner går lufta ut av ballongen. Men alle de andre kan jeg godt stille meg bak, også amerikanske "Things Change" :-) Ja, jeg har nå sett store artikler om Bobby Bare og Petter Øien også. De har tross alt fått hovedoppslagene, men det er jo ikke rart at det også lages saker om saksbehandleren som plutselig fikk låten sin antatt i MGP, og går opp ei scene og jaggu meg kommer seg til Spektrum! Det er jo mer "juicy" stoff, enn en favorittseier. Rarere var det i VG, papirutgave som hadde èn hel side om at Lise Karlsnes ble slått ut, og en liten notis om Tooji, men ikke et ord om amerikaneren som vant. DET var litt rart. Jeg liker "Things Change", men foretrekker nok å høre den. Den falt veldig live, fordi jeg ikke så noen kjemi, eller glede ved å stå på den scenen sammen. Men det er jo som du skriver interessant at du så det annerledes.