Følelser og historier er viktig

I dagens VG kan vi lese om vokalisten i Susperia Pål Mathiesen som mistet mora si for ei stund sida, og derfor laget sangen "Nothing Remains" sammen med de andre i bandet.

Jeg mistet selv mora mi for halvannet år siden, og vet noe om den tomheten som er igjen etterpå. "Nothing Remains".

Jeg tror historier, følelser som kommer troverdig fra hjertet er viktig i programmer som Melodi Grand Prix. Det hender en sjelden gang at det skapes magi av gjenkjennelighet og ekthet gjennom en TV-skjerm. Da Hans Brataas vant "Norske talenter" med Moments var det ikke bare jeg som satt med tårer langt nedover kinnet.

Jeg ble nesten letta da jeg etter at sangen var over så at også Marion Ravn og resten av dommerne også var rørt. Det rører fordi jeg gjennom hele formidlingen, teksten og kroppspråket skjønner at det han synger her, det virkelig mener han. Det er levd liv.

Vi så det også med Alexander Rybak. Hans vanvittige energiske savn av x-en gløda jo gjennom øyenen hans, gjennom de energiske felestrykene og hvert om-pa rytmeslag i arrangementet.

Stella Mngawi skal synge sin Haba Haba som handler om hennes bestemor og at hun fra henne lærte mye om at en liten seier leder til en stor seier.

Viktig budskap som er lett å forstå for den som lever i en annen materiell verden enn vår, og kanskje lettere ser verdien av de små ting.

Jeg tror denne følelsen hos Stella vil smitte over på scenen på lørdag, og vekke følelser, takknemlighet og solskin også hos oss som ser på.

Nora Noor synger om å bli tatt av vinden og løfta høyere og lenger enn det hun trodde var mulig. Som hun selv sier legger hun sin egen historie i teksen. Å ha vokst opp på asylmottak for så å blie en av Norges mest kjente og prisbelønnede musikere er virkelig også å ha blitt løftet høyt, av vinden.

Pål Mathiasen i Susperia synger altså om hvordan det er å leve etter å ha mista mora si.

Han gjør det på sin måte sammen med metallbandet sitt.

Som om han skriker ut sorgen sin sammen med de gode kompisene i bandet.

Det kommer til å virke troverdig og ekte det også.

Derfor har jeg da også veldig tro på disse fire låtene på lørdag. Måtte alle fire på en eller annen måte komme seg til Oslo Spektrum så vi får en finale med litt kjøtt og blod, litt ekte følelser og ikke bare kalkulerte hitlåter laget på en Mac med prosessorer som modulerer låta så det blir en hit.

Det er de ekte sakene fra hjertet som gjør det bra i Grand Prix. Som regel. Det er i alle fall ingen ulempe.