 |
| I 2013 var konseptet rundt MgP drøm og kampen for drømmen. Pompøs, langsom musikk preget åpningen. I fjor var det Star Wars. Kan slike konsepter noen ganger stå i veien for hovedsaken: Grand Prix? |
NRK har en forkjærlighet for konsepter rundt sine MgP finaler. Konsepter som er en historie som kan være mer eller mindre på siden av det MgP normalt sett handler om. I fjor var scenen formet som et stort kontrollsenter på et romskip, og åpningen var fra Star Wars temaet. I 2016 var det ubåt som var temaet for scenen. Åpningsfilmen var laget i en ubåt og åpningsnummeret var Silya som kom opp av ubåten. I 2015 var det denne militære tilnærmingen med en slags bootcamp artistene hadde vært med på for å trene seg opp til den store innsatsen i MgP. I 2014 var det mangelen på glam og at glammen var stjålet som var et gjennomgangstema.
I 2013 var det drømmen, det pompøse som var konseptet. En langsom åpning med et orkester som spilte langsomt og dramatiske bilder av artistene på vei mot finalen. Åpningsnummeret var det mer streite slaget. Litt frikoblet fra konseptet for øvrig.
I 2012 var konseptet noe av det samme. Et stort orkester som spilte i åpningsvignetten. Alvorlige ansikter. Klare for kamp og dueller.
I 2011 var det Grand Prix-historien som på en måte var konseptet. Det hele åpnet med Nora Brockstedt som en "mafiaboss" i limousin som krevde et åpningsnummer. Deretter var det Rybak som insisterte på å være med, til Sundnes sin store fortvilelse. Denne gangen var det litt humor i konseptet.
Lenger tilbake husker jeg med skrekk 1994 da det skulle være OL-konsept rundt MgP. Folk skulle kle seg i OL-klær og gjerne med kubjeller. En fullstendig mistillit til MgP, og overdreven tro på vintersportens apell til showpublikum.
I 1993 var det Cabarèt tema. Scena var formet som på et cabarét teater og publikum be bedt om å stille i gammeldagse, pene klær.
I 1992 da MgP skulle gjenreises etter fiaskoen i 1991 da den norske finalen ble avlyst på grunn av for dårlig kvalitet valgte man sirkus som tema med Bettan og Jahn Teigen som programledere. Konseptet funket i alle fall bedre enn cabaréten i 93, men føltes også delvis som en tvangstrøye.
Dette er noen eksempler på konseptuelle finaler.
Stort sett funker slike konsepter bra synes jeg som en åpning. Men det krever litt av spillet til de som er med for at det ikke skal føles for langt og for irrelevant for selve sendingen. Når NRK sender Nobelkonserten så er Nobelkonserten konsept godt nok. Når NRK sender Spelemannprisen så er Spelemannprisen konsept godt nok. Det er sjelden den foregår i en ubåt, i et kontrolltårn eller etter en åpning med veldig alvorlig, kamplare ansikter.
Jeg håper derfor at NRK ikke føler seg presset, av seg selv, til å være så utrolig kreative at hver finale må ha sitt konsept. En risikerer noen ganger at konseptet står i veien for selve MgP. Jeg føler det skjedde i fjor. Konseptet med Star Wars ble litt for ekstremt og fjor fjernt fra kulturen jeg mener MgP tilhører til at det fungerte maksimalt.
Scena som sådan var strålende etterhvert. En slappet av med at det det var et kontrollrom. Det ble en vanlig scene etterhvert. Og en spektakulær sådan.
Å skulle pakke inn noe som MgP i et konsept litt utenpå selve programmet kan noen ganger føles som å pakke inn et fantastisk stykke med god fisk i bacon. Den fantastiske fisken, de gode råvarene smaker plutselig mer av bacon enn fisk.
Så min tanke er: Behold idéen med disse morsomme åpningsfilmene, men vær streng med at det må føles relevant for både stemningen i og historien til MgP. Jeg tror f.eks at Star Wars har et noe annet publikum enn MgP. Dette bidro kanskje til en fremmedgjøring i fjor.
Så når billettene nå legges ut i dag så håper jeg det blir til en forestilling som er en fartsfylt, spennende, høytidelig og stemningsfull Grand Prix-finale. Jeg forventer ikke hverken at vi skal sitte inne i en musling, i et fly eller i en ubåt. Det holder lenge med at vi er på Grand Prix finalen. Med en lekker scene, programledere med en nerve som viser at dette betyr noe også for dem. Så er det fint de gangene humoren i åpningsfilmen treffer. Og, jeg er den første til å innrømme: Det er en smakssak hva som funker når det kommer til humor. Derfor er det ofte en risikabelt grep for et konsept rundt en Grand Prix finale. Det alle har til felles er at vi har benket oss i salen, eller foran TV´n for å se Grand Prix. Da er det mest safe, tror jeg, å dyrke nettopp det maksimalt.
Men for all del. Dette er pirk. Jeg synes gjennomgående at NRK lager noen av Europas beste nasjonale finaler. Ofte bedre enn i Sverige synes jeg, som noen ganger har en litt tregere regi, veldig omstendelige innslag og en kronglete avstemning. I Norge liker jeg gullfinalen, i motsetning i Sverige hvor seerne blir avspist med en innspilt kortversjon av låtene mot slutten av sendingen da det hele skal avgjøres.
Billetter kjøper du her: https://www.ticketmaster.no/event/mgp-melodi-grand-prix-finale-2018-billetter/559895
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar