Sider

"A monster like me" er usynlig for det norske folk. Jeg har en teori om hvorfor.

Tirsdag 5.mai hadda Aftenposten en ytring fra Roberg Hoftun Gjerstad hvor han kommenterer hvor stile det er rundt Mørland og Debrah i år, som vinnere av MGP.
De selv har virkelig stått på. De har spilt på fankonsert både i London og Amsterdam. De har laget coverversjon av "Fairytale", hatt møte med ambassadører.
For første gang på veldig mange år har vi i år en MGP vinner uten et plateselskap eller PR/managementbyrå i ryggen.
Mørand Music må dekke alt av kostnader fra egen lomme.
Jeg mener at dette kunne være historien å fortelle for media:
Mørland er askeladden som skal ned til Wien og konkurrere med land og artister med millioner av kroner i ryggen. Og som attpåtil topper noen fanavstemninger og ligger brukbart an på oddsen.
Det kunne være en Askeladden-historie. Men den er ikke servert på det sølvfat. Den krever innsats. 
Her er Aftenpostens ytring. Under finner du mine tanker som svar:
http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-tror-han-heter-Geir-8007406.html




Det er mulig dette bare er en følelse, for jeg har ikke belegg for det jeg påstår her. Bare så det er sagt :-)
Men følelsen jeg har er at den del journalister hadde "Drekk deg til møkkamann" som sin "yndling" før MGP-finalen.
Yndling i den forstand at det var den det var morsomt å skrive om siden den splittet folket så veldig, skapte røre på Spotify og fikk dårlige anmeldelser.
Jeg har på følelsen av at mange syntes det hadde vært veldig gøy med en slik låt til årets Eurovision.
Da hadde pressen hatt noe å skrive om hver dag. Løypa var jo lagt: Krig i Norge om låta, og en selvsagt "hets" fra store deler av Europa og i det hele tatt mye godt stoff.
I stedet vant den låta de egentlig overså, og som ikke ble omtalt i det hele tatt før finalen.
Vi fikk en vinner som er en veldig stødig, kanskje litt kjedelig musiker som sitter i leligheta si på Torshov og skrur til musikken sin.
Og de fikk en låt som ganske mange liker ganske godt, men som ikke så mange virkelig hater.
Heller ikke er det så mye å skrive om fra utlandet. For vi er jo ikke favoritter til å vinne, men vi heller ikke bunntippet. Men ligger vel an til en litt sånn småkjedelig 7.plass. Så der er det heller ikke så mye stoff å hente.

Med ande ord: Stoffet for media ligger ikke servert på et sølvfat i år. Det fordrer at journalistene faktisk jobber for å finne sakene.
Jeg tror mange kunne hatt glede av å lese om Kjetil Mørlands bakgrunn som forgrunnsfigur i et britpop-band som blant annet har spilt i O2 arena i London, og om Debrahs forhold til hår, klær og at hun er en del av det sveitsiske jazzkollektive som har en viss posisjon i Sveits.

Tror også de kunne lage historien om disse indie-artistene som ikke har verken PR-apparat eller plateselskap i ryggen som skal ned til Wien for å konkurrere med land og artister med masse penger i ryggen.
Norge hadde elsket en slik Askeladden-historie.
Men den ligger ikke oppe i dagen, og journalistene er ikke SÅ interessert i MGP og ESC at de gidder å grave fram og lage disse historiene.

Derfor må NRK på banen for å backe opp våre norske artister bedre. Radiospilling på de viktigste A-listene burde være en del av premien for å vinne MGP. Det vile gjøre en seier enda mer attraktiv, og skape engasjement. Artistene bør også slippe til i TV og radioprogrammer i forkant av Eurovision, så folk blir kjent med artistene. Eurovision og MGP er NRKs merkevare, på samme måte som "Idol" er TV2s merkevare. Men TV2 er flinkere til å dyrke sin merkevare enn NRK til å dyrke sin.

Likevel. Det viktigste er å presetere på scenen i Eurovision uka, og vinne fansen i løpet av denne tiden. Lite tyder på at utstrakt PR-virksomhet i tiden før prøvene starter har særlig virkning. 
Men for engasjementet rundt MGP her i landet bør dette gjøres bedre neste år av NRK. Hva mener du?

Ingen kommentarer: