Sider

Margaret mot røkla. Derfor får Margaret mine stemmer i kveld

Margaret Berger får mine stemmer i kveld.
Lørdag 9.februar er her! Ti flunkende nye norske poplåter skal kjempe om å få reise til Malmø og få presentere seg og musikken sin for 1500 pressefolk og 120 millioner TV-seere. Dersom du som artist gjør det du tror på, på scena i Eurovision har du vunnet en stor premie uansatt resultat. Derfor har NRK sine ord i behold når de kaller Eurovision for verdens største musikkonkurranse. Av de norske musikkonkurransene har Melodi Grand Prix finalen den mest attraktive premien av dem alle: Et potensielt publkum i heel Europa. Hvis du gjør greiene riktig, og griper muligheten du har. Slik Aleksander Rybak og Sebastien Tellier gjorde. 
Derfor håper jeg Margaret Berger vinner i kveld. Hun stiller med en låt hun kunne laget utenfor Eurovision. Hun framfører den på sin måte, uten å tenke innenfor MGP-klisjéer med overdreven bruk av dansere, pyro elller vindmaskiner. Hun står der med formidlertrang, både musikalsk, tekstmessig og framføringsmessing. For meg er det Margaret mot røkla i kveld. Men litt spesielt i år er at røkla er så bra! Her er mine tanker om kveldens finale.

I 2008 stilte Sebastien Tellier opp i Eurovision til musikermiljøenes store overraskelse og hoderysting. Sebastien Tellier var jo denne eksentriske, elektronikaartisten som tilhørte trange litt hemmelige mørke klubber men alltid fulle hus. Likevel, Tellier ønsket et større publikum og gjorde en kompromissløs opptreden med sin egen stil, og sin egen låt og havnet på 17.plass med "Divine".  Likevel vant han, og fikk et publikum rundt hele Europa. Blant annet ble han booket til "Oslo live" hvor han hadde konsert i Juli for et fullsatt Akershus Festning.
Slik kan det gå i Eurovision om du stiller med musikk du står for, med kvalitet og integritet. Konstruerer du en låt som ikke framstår som ekte,  kan du vinne konkurransen, men det store publikummet uteblir ofte.  Rybak kombinerte begge deler. Han vant, han hadde integritet, han smidde mens jernet var varmt og skaffet seg et stort, lojalt publikum i Europa. På mine reiser til Ukraina, Moldova og Albania har jeg sett dette med egne øyne. Fjorårets vinner Loreen var ukjent for de fleste Européere før Eurovision i fjor. Hun vant i Baku og "Euphoria" ble en hit over hele Eurpa. Nå vet drøyt 120 millioner mennesker hvem Loreen er. 

I kveld skal Norge sende en artist til Malmø som med riktig låt, og riktig holdning som skal få sjansen til å oppleve enten seier i antall poeng eller i et større publikum. I heldigste fall begge deler. 

Jeg synes Margaret Berger og låta "I Feed You My Love" skrevet av Bergensbaserte Karin Park fortjener denne sjansen i år. Låta er intrikat og spennende nok til at den antakelig vil gå hjem hos juryene rundt om i Europa. Juryene teller tross alt 50%, og da kan vi ikke bare tenke på hva som sitter best i øret ved førstegangs gjennomhøring slik det var i gamle dager. 
Tekstmessig er også låta over gjennomsnittet etter min mening. Se teksten og hva teksten handler om for meg her.

Margaret Berger har også viljen til å ta konkurransen og seg selv på alvor. Hun har mobilisert for at folk skal kunne komme og heie på henne i Spektrum og tilbyr billetter i et eget Margaret felt. Viljen til å vinne, evnen til å gjøre de modige valgene er det som kan gjøre deg til en vinner i Eurovision, uavhengig av sluttresultat i selve konkurransen. Berger har alt. 

Hun har også erfaringen som jeg mener skal til for å takle et sirkus som Eurovision. i 2010 sendte vi urutinerte Didrik Solli Tangen. Vi hørte han sang litt surt i de lavere tonene. Men vi stolte på at hans mentor Anders Vangen og støtteapparatet ville "fikse biffen" i månedene fram mot finalen. Det ble motsatt. Nervene slo inn og sangen falt pladask. Stella året etter hadde aldri sunget før, bare rappet. Vi hørte hun sang surt, men regnet med at det ville fikse seg fram mot finalen. Det skjedde heller ikke denne gangen. Vi røyk ut av semifinalen. I 2012 forsøkte vi å sende Tooji, som heller ikke hadde stått på store scener. Det ble sursang igjen, men vi kom oss til finalen. Så det gikk jo noe bedre, men vi havnet sist i finalen.

Derfor vil jeg i år, for første gang på fire år satse på erfaring. Jeg vil ikke i år sende en debutant med ustødig vokal og en idè om at det fikser seg fram mot finalen. 

Uten at vi skal legge vekt på hva enkeltpersoner i andre land mener om låtene våre, for det er jo vi som bestemmer, så er det et kvalitetstegn at svenske aviser skamroser "I feed you my love", og mener det er en låt som stiller Depeche Mode helt i bakgrunnen.

16 årige Adelen har en veldig catcy låt i kveld med sin "Bombo". Men hun er for uerfaren til at jeg tror hun kan takle presset på scenen bedre enn debutantene vi har sendt de siste årene. Jenta er supersjarmerende, låta er skrudd godt sammen av Ina Wroldsen som har skrevet hits for Britney Spears og One Direction. Men låta er best i studioversjon. Live blir det surt, særlig i versene. I refrenget får Adelen hjelp av innspilt kor. Det er ikke tillat i Eurovsion. Hvordan vil denne låta bli når dansere må byttes ut med korister? 

Margaret Bergers nummer er ferdig. Det kan vi sende slik det er. Hun har også kor innspilt i refrenget. Men siden hun ellers står alene, er det lett å sende med henne et par korister som utfører den jobben den innspilte vokalen nå gjør.

Gromth og Emil Solli Tangen har en blanding av opera og metall. Dette er vinn eller forsvinn, og vil neppe havne midt på treet. Jeg kan godt tenke meg at dette ville få en del stemmer i Europa, og dette er også artister som er tro mot stilen sin, er kompromissløse og med en vilje til å vinne. Uansett resultat i Europva vil de kunne få et større publikum.

Rybaks låt som synges av AnnSofi er koselig, norsk, litt retro. Sangen er også en sang med potensiale i den internasjonale finalen, fordi det lille etniske innslaget som er i denne sangen, ved Rybaks fele og litt "sulling" på slutten er elementer som i enkelte år blir høyt verdsatt i Europa. Derfor kunne også Fjellfolk greie seg brukbart, selv om jeg tviler litt på at Norge sender den til Malmø i kveld.
Det har vært kritikk mot MGP for mangel på erfarne artister de siste årene. I år er det ingen grunn til det. Datarock og Sirkus Eliassen er vitale band som ikke er avnhengig av MGP, men de har vel sett at dersom de gjør det de står for på sin måte så er Eurovision en mulighet for å gjøre seg kjent med et større publikum. All honnør til dem for det!

Til gullfinalen i kveld tipper jeg at vi får se: Annsofi, Sirkus Eliassen, Margaret og Adelen.
Av disse tipper jeg Margaret som vinner. Du kan forresten se min helt spesielle måte å kommentere låtene på, som Grand Prix kokken her. Her er et eksempel på GP-kokkens kommentar:



Jeg håper alle aritstene lykkes på scenen i kveld. Det har alle fortjent. Loreen underholder i pausen. Alt ligger an til et fantastisk show. Bli med på moroa, stem fram din vinner. "Hver gang vi møtes" kan du se i morgen. Det er jo opptak uansett. Synd at to så bra programmer for norsk musikk kolliderer. Men det er ikke noe å gjøre ved.

Se Margaret Bergers "I Feed You My Love" 



Ingen kommentarer: