Min vurdering av 3. delfinale. Gothminister ruler feltet

Sånn, da er alle kattene sluppet ut av sekken og vi har hørt vinneren av MGP2013. I dag ble de siste sju sluppet som konkurrerer i Larvik på lørdag. Denne gang får jeg ikke stemt i delfinalen fordi jeg er i Edinburgh, men hadde jeg kunnet stemme så hadde jeg nok ikke blakket meg. For det er ikke èn låt som står fram for meg som jeg tenker den MÅ til Spekrum. Men det er en jeg håper mer på enn de andre.  Det hadde vært enklere om jeg kunne stemme ut noen, for det er noen her jeg synes ikke burde vært her, utifra to gjennomlyttinger av låtene. Okey, her er min vurdering av låtene i tredje delfinale:

Gothminister er den eneste jeg absolutt vil ha til Spektrum

For det første, denne delinfalen SKRIKER etter èn ballade. En helt rolig pianoballade med en kar eller ei jente som enkelt og greit forteller oss en historie, og med en vakker enkel melodi. Helt umiddelbart virker denne delfinalen tempomessig monton. Det er ikke mange hvileskjær. Den skriker også etter flere låter som på et eller annet nivå oppfattes som ekte, og fra hjertet. Men moro blir det!

Låt 1: Utopia:  Gothminister

Gothminister

Vinner denne har vi gitt svenskene masse gratis ammunisjon mot vårt bidrag. Ifjor vant de med låte Euphoria, og skulle vi nå komme med Utopia så har vi det gående med beskyldninger om kopiering også videre. Jeg synes jeg hører dem. Men det vil i så fall være løskrutt. Gothminister er større enn vi aner i Europa. De lager denne kjølige industrimetall musiken sin som jeg liker veldig godt. Jeg har en forkjærlighet for litt monoton musikk av det kjølige, dunkle slaget. Og med et spektakulært show, som jeg vet Gothminister leverer så burde dette være perfekt for finalen i Malmø. Men Gothminister har for vane å ha lysende kors med seg på scena. Vær så snill, ikke gjør det i Larvik. Det er unødvndig å provosere med å tulle med det som for noen her hellig, mener jeg. Uansett, låta er for meg avgjort kveldens beste! Noen vil kanskje savne mer dynamikk, men jeg elsker at det bare surrer og går.  Jeg både håper og tipper denne videre til finalen. Hør låta på Spotify her: Gothminister – Utopia (Edit)

Låt 2: Bombo: Adelén        

Adelèn

Oisann, her setter NRK ei ung jente lagelig til for hugg. Horten-jenta er bare 16 år. Hun er blond og synger med veldig tydelig autotune i låta. Faren for ordspill i media med BimboBombo er overhengende. Dette er noe som enkelte somre strømmer ut av høyttalerne på strandbarer i Thailand eller på en klubb der unge jenter hopper med Bacardibreezer i hånda. Det er i alle fall et tydelig refreng her. Men jeg synes dette blir bare slitsomt, spinkelt og rart. Nå synes jeg ikke vi skal bry oss så mye om hva Europa mener om låta vi velger å sende til finalen. Vi skal sende det vi liker og er stolt av. Jeg for min del vil være flau om vi sender dette. Etter forrige ukes sursangfestival under delfinalen i Florø er jeg redd for hvordan dette vil låte uten autotune. Jeg gruer meg, men håper at jenta kommer seg gjennom dette uten varige mèn. Hør låta på Spotify her: Ina Wroldsen – Bombo

Låt 3: Lucky Lips: Sweet and heavy

Lucky Lips

Det er ingen mellomting. Her går vi fra strandbar og "moon-party" til en mørk pub en torsdag kveld litt nedi ølen. Her er det banjo, bluegrass og seige rytmer. Men selv om jeg synes "Bombo" ble litt hysterisk på en MGP-scene, så føler jeg at denne låta ikke er helt kompatibel med det moduset jeg er i når jeg ser MGP. Jeg hører dette er dyktig spilt, at det er en koselig melodi. At den setter meg i ganske godt humør. Men jeg hadde håpet på litt mer trøkk. Likevel, takk Gud for at det er noe med ekte instrumenter med i en slik finale, og uten autotune. Så får jeg heller leve med at det høres ut som at vokalisten Malin synger med neseklype. Hør låta på Spotify her: Lucky Lips – Sweet and Heavy

Låt 4: Gaute Ormåsen: Awake

Gaute Ormåsen

Den største hiten fra MGP i 2010 sendte vi aldri til finalen i Telenor Arena. Bjørn Johan Muri ble den moraslke vinneren det året med låta "Yes Man". Den lå i ukevis på hitlistene, men fikk aldri forsvare seg i Eurovision. Nå har vi kanskje sjansen til å rette opp i det. Gautes låt "Awake" er helt i "Yes Man"-landskapet. Den har dette lette arrangementet, det lekne, det stakato. Det er mulig det er autotune også her, men det er ikke sikkert. For Gaute har en stemme som kan høres ut som den har en naturlig autotune innebygd. Låta er krevende å få til live, men er det noen som kan greie det så må det være Gaute. Dette er et refreng som sitter, om ikke ved første gjennomhøring men i alle fall i andre. Så blir det en smakssak om det blir litt mye kastratsang eller ikke. Kanskje kan det bli litt overdose. Uansett, dette er kompetent og velkomment. Go, Gaute. Denne er også videre til Spektrum tror jeg. Hør låta på Spotify her: Gaute Ormåsen – Awake

Låt 5: Anina: The Young

Haha! Jeg må nesten flire. Her tar "Korslaget"-Anine et litt frekt grep og lager et hockey-refreng. Som om hun ønsker at alle i salen skal være hennes kor. Dette er låter av den typen som noen ganger går videre i MGP, andre ganger ikke. Men de har aldri vunndet. Vi har hatt band som Crash, og Use Me som har spilt det de har kalt pop-punk. Og det er jo ganske effektivt da. Denne kommer helt an på live-framføringen. Refrenget driver godt framover, og det er en insisterende produsert trommelyd som skaper et bra trøkk. Men live kan dette bli  energisk og fengende, men faren for at det blir hysterisk og desperat er stor. Da er det over og ut med høye kneløft. Heldigvis har Anine Stang noen år erfaring på baken, og takler nervepresset. Hør låten i Spotify her: Anina – The Young

Låt 6: Winta: Not afraid

Gutta bak "Haba Haba", Beyond 51 er tilbake med casiocorden sin til rundt 400 kroner. De har skrudd sammen  en plastikklåt som er uten dybde, og denne gangen er den også uten tydelig refreng, varme eller sjarme. Det som kan redde denne låta fra fadese er artisten. Hvis Winta leverer dans og vokal med stødighet og blikket rett på oss som skal stemme så kommer hun fra dette med æren i behold. Men det er for spinkelt", etter min mening.
Hør låta i Spotify her: Winta – Not Afraid






Låt 7: Sirkus Eliassen: I Love You Te Quero

Kan en halveis ironisk sang om å se på TV, og en "hyllest" til TV-skjermen sjarmere folk nok til å stemme dem til Malmø? Dette er ganske forutsigbart i Sirkus Eliassen-universet. Refrenger er som, hver gang Sirkus Eliassen har noe med det å gjøre, er irriterende. De gjør det Ravi holdt på med for noen år siden. Du vet ikke helt om de kødder med deg, eller om de genuint vil underholde deg. Likevel, det swinger av refrenget. Og det irriterer meg at det gjør det. For det er etter min mening ikke bra nok til å sendes til Malmø. Men det kan utmerket godt skje. Kanskje folk faller for denne ironiske kommentaren til hele sirkuset MGP? De kan samle proteststemmene mot MGP, de kan få stemmer fra MGP fans som elsker party, og de kan få stemmer fra alle som vil ha norsk tekst. Men låta som sådan er langt unna "Dains med dæ" i kvalitet, slik jeg hører den. Men for alle del, det skal være moro med MGP, og det blir moro med Sirkus Eliassen. Velkommen til sirkuset, Sirkus Eliassen. Denne går videre til Spektrum, mest på grunn av navnet, og det er greit nok. Da har i alle fall Grand Prix fans noe å diskutere fram til 9.februar. For denne låta kommer til å splitte og bli en elske/hate låt. Og det er jo gøy da. Hør låta i Spotify her: Sirkus Eliassen – I Love You Te Quiero

Da har vi altså hørt alle låtene i årets MGP. Den låta som, før jeg har sett de siste live, skiller seg ut som den mest sannsynlige og rettferdige vinneren er Margaret Berger med sin "I Feed You My Love". Men det får vi komme tilbake til når vi har sett alle låtene live.