Norge mer Norsk, og Sverige mer svenske.

Hei alle sammen! Jeg har vært litt opptatt med andre ting i det siste. Blant annet har jeg holdt foredrag for Universitetet i Oslo og deltatt i en skandinavisk psykoterapi-konferanse. Derfor har det vært stille på bloggen. Men jeg har fulgt med i Grand Prix verdenen likvel, og vi har fått vite hvem som er låtskrivere i Melodifestivalen i Sverige i 2012, og vi har fått flere låter på plass til den norske MGP.
Min konklusjon nå er at det virker som at den svenske Melodifestivalen blir veldig "svensk" i år. Mens den norske MGP blir veldig norsk. Men, jeg kjeder meg litt. 



De siste dagene har vi fått vite at den kristne lovsang-fyren Ruben Myntevik stiller opp i MGP. Vi har fått vite at kvederen Kim-André Rysstad skal delta. Og den siste artisten vi har fått vite om er Reidun Sæther. Du skal være bra orientert i norsk musikkverden i alle dens irrganger for å få noen a-ha opplevelser av disse artistene. For meg er alle tre totalt ukjente navn, før jeg begynner å google dem litt. Da skjønner jeg i alle fall at Reidun Sæther er ei dame jeg har sett før. Både i Beat for Beat og under Ski VM. Mange har også sett henne i musicalen "Rock You" som gikk på Folketeateret i Oslo i vinter.
Men jeg venter altså på noe jeg ikke vet hva er. Noen virkelig kjente navn. Jeg kommer tilbake til et paradoks om dette litt senere. Men jeg kjenner altså at jeg kjeder meg litt når jeg ser artistlista til MGP2012 så langt. Kanksje er kjedsomheten urettferdig, og unødvendig?

Vi har fått vite hvem som skal være med i svenske Melodifestivalen også. Hele 32 låter. Flere av dem er signert schlagerkomponister som Fredrik Kämpe og Thomas G:Son. Når vi så legger til at Charlotte Perellig, Andreas Johnson, Kikki Danielson osv. skal delta så gir det en følelse av en utrolig svensk melodifestival. Og vet du hva? Jeg synes det er litt koselig! I 2012 tror jeg at jeg kan sette meg ned med dama mi, en god flaske rødvin og kose meg med en trygg, morsom og veldig svenske Melodifestival. Med noen få eksperimenter innimellom. Og i Grand Prix er det veldig svensk å satse på det som funker I Sverige. Nemlig schlager låter med et tydelig refreng, og et catchy komp. Kanskje er det greit for Sverige i år om det blir sånn. Tradisjon er en viktig del av Grand Prix-sirkuset for meg. Men, jeg har ikke satt meg ordentlig inn i de svenske låtene og artistene ennå, så ha meg unnskyldt. Dette er bare inntrykk basert på rykter og låtskrivere så langt.

Norge ser ut til å gå i motsatt retning. Fortløpende får vi høre om artistene som stiller opp. I et annet blogginnlegg kritiserte jeg Jostein Pedersen for hans surmagede kritikk mot artistvalget til årets MGP, så langt. Nå begynner jeg å bli litt enig. Hver morgen går jeg inn på NRK.no/mgp for å sjekke siste nytt. Et par ganger i uka er det en ny artist til årets MGP som blir avslørt der.

Men for å være helt ærlig: Det er bare Nora og Marthe som har gitt meg en slags følelse av forventning eller umiddelbar WOW-tanke. Jeg liker Grand Prix, og vil gjerne med stolthet presentere konseptet for mine venner. Da hjelper det å ha med artister som folk kjenner til, og som gjør at de kan nikke å si:
- Jøss, da er det jo kult, når de stiller opp?
Slik var det ikke på nittitallet. Da var det bare ukjente artister, med svenske låtskrivere. For å sette det litt på spissen.
Jeg frykter at vi er på vei dit igjen i år. Det er mange artister med her, som jeg ser er flinke når jeg får googlet dem. Men de trekker ikke seere i kraft av seg selv.
Ingen av artistene har skuffet meg når jeg har satt meg inn i hva de har gjort så langt i karrieren. Men de er bare så veldig ukjente, hittil i alle fall.

Så kan vi undre oss:  Er dette et problem?
Kanskje ikke. I 2003 vant Jostein Hasselgård MGP  med "I´m not afraid to move on", og endte på en fjerde plass i den internasjnale finalen.

I 2004 vant Knut Anders Sørum, totalt ukjent med "High", i 2005 vant litt mer kjente Wig Wam med In my Dreams, og kom på niende plass internasjonalt.

I 2006 sendte vi halvkjente Kristine Guldbransen, som endte på en 14.plass. I 2007 sendte vi kjente Guri Schanke som ikke kvalifiserte seg til finalen. I 2008 sendte vi Maria Haukaas Mittet, som var litt kjent gjennom Idol og musikaler men ingen superstjerne. Hun kom på 5.plass. I 2009 valgte vi Alexander Rybak, som ikke var superkjendis heller. Selv om han både hadde vært med i Idol, og i Kjempesjansen. Han vant absolut hele greia og satte poengrekord!

I 2010 sendte i ukjente Didrik Solli Tangen, som endte på 20.plass, og i 2011 kvalifiserte vi oss ikke med Stella Mwangis "Haba Haba".

De siste årene har altså ikke "superkjendiser" vunnet den norske finalen en eneste gang, untatt i 2007, da Guri Schanke vant, men ikke klarte kvalifisere seg.
Konklusjonen må være at det ikke spiller noen rolle hvor kjent du er i Norge når det kommer til plassering i den internasjonale finalen.
Men jeg tror det spiller en rolle for interessen for MGP i Norge. På nittitallet var flnke artister med, men ingen visste hvem de var. I år er det litt det samme. De er flinke alle sammen.
Se for eksempel den siste av artistene vi har fått vite: Reidun Sæther. Her live fra Universitetsplassen i kostyme fra musicalen "We will rock you"

Så jeg er fortsatt avventende.
Foreløpig ser lista slik ut:

Irresistible
Malin Reitan	«Crush»	Beyond51
Isabel Ødegård	«I've Got You»	Thom Hell, Isabel Ødegård
Nora Foss Al-Jabri	«Somewhere Beautiful»	Christian Ingebrigtsen, Eivind Rølles
Minnie Oh	«You and I»	Monica Johansen
Marthe Valle	«Si»	Marthe Valle
Plumbo	«Ola Nordmann»
Kim André Rysstad	«Så vidunderleg»	Elin Nygård
Rudi Myntevik	«You Break It, You Own It»	Rune Berg, Asbjørn Ribe
Reidun Sæther	«High on Love»	Ovi, Thomas G:son, Tommy Berre

Vi har fått ti av 24 låter. Det er alså fjorten låter igjen å avsløre. Mye kan skje. Per Sundnes har lovet å sprenge aldersskalaen i år. Og de unge er jo godt dekka. Så jeg regner med en eller annen skikkelig gamling også.
Det er fortsatt spennende. Men, jeg begynner å kjede meg bittelittegranne. Det er ikke noe godt tegn, selv om det jo er låtene som til syvende og sist som avgjør.